Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1189 (2006-2007)
Innlevert: 08.06.2007
Sendt: 11.06.2007
Besvart: 19.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Enda en fabrikk i Buskerud må nedlegges, denne gang Hurum Fabrikker. Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 639, 771 og 1061 som omhandler bedre rammevilkår for konkurranseutsatt industri. Jeg viser til at SSB for en uke siden la frem prognoser for utviklingen de neste årene. Går det slik SSB tror, så vil Regjeringens finanspolitikk føre til at rentene vil øke og kronekursen vil styrke seg kraftig. Konsekvensen er ytterligere nedbygging av industrien.
Er statsråden enig i dette, og hva vil statsråden gjøre for bedre rammevilkår?

Begrunnelse

Skriftlig spørsmål nr. 1061 er om grønne sertifikater.
Skriftlig spørsmål nr. 639 og 771 er om at SSB viser til at avgiftskutt er det beste virkemiddelet for å bedre konkurranseutsatt industri.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Statistisk sentralbyrå (SSB) la i slutten av mai fram sin konjunkturrapport for første kvartal i år. Rapporten inneholder bl.a. en framskriving av den økonomiske utviklingen fram til 2010, som ifølge SSB er basert på en tilnærmet konjunkturnøytral finanspolitikk. I framskrivingen er det lagt til grunn at renten om lag følger Norges Banks rentebane i Pengepolitisk rapport 1/07. SSB mener at en slik renteutvikling kan bidra til at kronen styrkes med vel 4 pst. fra 2007 til 2010. SSB har ikke foretatt beregninger basert på Regjeringens finanspolitikk. Derimot presenteres to skiftberegninger som viser anslåtte virkninger av å følge 4-prosentbanen i perioden 2008-2010, basert på SSBs egne forutsetninger om oljepris og oljeproduksjon mv. De anslåtte virkningene på kronekurs, rente og industriproduksjon avhenger av innretningen av budsjettpolitikken. Selv om industriproduksjonen øker fra 2007 til 2010 i alle de tre omtalte beregningene, illustrerer de at en styrking av kronen og høyere lønnsvekst kan ha betydelig negativ innflytelse på konkurranseutsatt næringsliv.

SSBs beregninger gir intet grunnlag for å hevde at Regjeringens finanspolitikk vil føre til nedbygging av industrien. Regjeringen legger stor vekt på å styre etter ansvarlige rammer, for å unngå en situasjon der rentenivået øker raskere enn forutsatt og der kronekursen styrkes markert. I budsjettet for 2007 la vi opp til å bruke 71 mrd. oljekroner. Dette innebar en langsommere innfasing av oljeinntekter enn veksten i fondet, i likhet med budsjettene for de tre foregående årene. Nivået på bruken av oljepenger lå imidlertid fortsatt over forventet avkastning på 4 pst. Av hensyn til industrien, husholdninger med store lån og balansen i norsk økonomi har vi brukt en betydelig del av det økte handlingsrommet ved denne budsjettrevisjonen til å redusere bruken av oljeinntekter med 3,2 mrd. kr, til 67,8 mrd. kr. Det bringer oss under 4-prosentbanen, for første gang siden handlingsregelen ble introdusert. Underskuddet utgjør 3,8 pst. av fondskapitalen.

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet og den såkalte frontfagsmodellen der industrien skal være lønnsledende. Lønnsoppgjørene er imidlertid partenes ansvar.