Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1200 (2006-2007)
Innlevert: 12.06.2007
Sendt: 12.06.2007
Besvart: 20.06.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Under regjeringen Stoltenberg II er en lang rekke bompengefinansierte prosjekter vedtatt. Etterslep i forhold til Nasjonal transportplan 2006-2015 og planrammer som også er altfor små i forhold til reelle behov for vegbygging gjør at slike prosjekter står i kø, også fordi Regjeringen aktivt oppmuntrer bruk av bompengefinansiering. Alternativ til bompengefinansiering er regionale vegselskap som etter avtale med staten får refundert bygging av veg eller selv betaler for vegbygging.
Vil statsråden åpne for slike prosjekter?

Begrunnelse

Det finnes klare alternativer til ren statlig/offentlig finansiering av veger og bompengefinansiering med inntil 100 pst. bompengeandel som det faktisk er åpnet for under denne Regjeringen.
Det er samtidig også alternativer til finansieringsformene prosjektfinansiering (Regjeringens eget alternativ avvist av Finansdepartementet) og OPS, Offentlig-Privat- Samarbeid (foreløpig ikke videreført av regjeringen).
Regionalt kan det lages vegselskap som finansierer og eier et veganlegg og som sørger for bygging, vedlikehold og drift. Eierskapet kan være offentlig (fylkeskommuner og kommuner), privat (bransjeorganisasjoner og store bedrifter) eller en kombinasjon av dette. Finansiering kan baseres enten på avtale om statlig tilbakebetaling over avtalt tid og med avtalte betingelser eller nedbetaling av investering/drift over eiernes egne årlige budsjetter eller etter avtale mellom vegselskap og kommuner/fylkeskommune.
Et for lite kjent, men godt eksempel på alternativ finansiering, er opprustning av kommunale veger i Nord-Odal kommune i Hedmark. Kommunestyret vedtok høsten 1999 en redningsaksjon for kommunale veger kombinert med nedbetalingstid på 10 år og vedlikeholdskontrakt på 10 år. Resultatet ble ny asfalt på 55.000 m2 veger og plasser. Prislappen ble 5 mill. kr som kommunen ikke hadde råd til. Derimot hadde den råd til 518 000 kr årlig i renter og avdrag i 10 år. Kontrakt om opprustning og nyasfaltering er kombinert med vedlikeholdsoppdrag i 10 år. Kommunens representant sier at nedbetalingsmodellen er en suksess.
Dette er et eksempel som omhandler kommunale veger i en liten kommune; men det illustrerer at det kan gjøres krafttak på vegsektoren med alternative finansieringsløsninger.
Samferdselsministeren har gjentatte ganger forsikret om at Regjeringen i saker om bompengefinansiering følger opp lokale initiativ. Samtidig tilhører samferdselsministeren et parti som i sitt program mener at "en for stor andel av samferdselsinvesteringene er i dag basert på bompengefinansiering" og som er "skeptisk til en utvikling som går i retning av stadig flere bompengeprosjekter". Nettopp på denne bakgrunn ville det være naturlig at samferdselsministeren oppmuntrer til å bruke alternative opplegg for finansiering av veginvesteringer utenfor den prioritering og statlig finansiering som følger av vedtatte planer og handlingsprogram. Om ikke statsråden direkte vil "oppmuntre" til bruk av slike alternativer til bompenger som beskrevet, håper jeg i det minste at statsråden vil gjøre det klart at lokale initiativ basert på andre finansieringsløsninger enn bruk av bompenger også vil få et positivt mottak fra politisk hold og fra sentrale vegmyndigheter.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg er fornøyd med å være samferdselsminister i en regjering som satser på samferdsel og som leverer resultater på område etter område. Inkludert Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2007, jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007), har regjeringen Stoltenberg II økt bevilgningene til veg- og jernbaneinfrastruktur med om lag 3 mrd. kr (i løpende priser) fra St.prp. nr. 1/Gul bok 2006, som var siste budsjettforslag fra regjeringen Bondevik II.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet sentralt og stortingsrepresentanten Sortevik er negative til bruk av bompengefinansiering i de fleste saker. Siden det er urealistisk at et parti vil oppnå flertall i Stortinget alene, vil det imidlertid være nødvendig med samarbeid og kompromisser for å oppnå innflytelse i politikken. Dette gjør Fremskrittspartiet lokalt. Jeg viser til at Fremskrittspartiet lokalt har gått inn for bruk av bompengefinansiering i prosjekter i bl.a. Os og Austevoll kommuner i Hordaland, samt i Oslopakke 3. Regjeringen Stoltenberg II er positiv til nye bompengeprosjekter basert på lokale initiativ, men alle saker/prosjekter vil bli vurdert individuelt.
Regjeringen har satt inn betydelig økte ressurser på drift og vedlikehold. Regjeringen Bondevik II tok ikke tak i vedlikeholdsetterslepet som har bygd seg opp over tid. Vedlikeholdsetterslepet har vist seg å være kraftig undervurdert i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, fremmet av regjeringen Bondevik II. I perioden 2002-2005 inngikk regjeringen Bondevik II budsjettforlik med Fremskrittspartiet i tre av fire år, og høstforlikene med Fremskrittspartiet ga i disse tre årene kun 1 mill. kr mer til drift og vedlikehold. Regjeringen Stoltenberg II har til sammenligning økt innsatsen på vegvedlikehold i 2007 med om lag 500 mill. kr eller 25 pst. fra saldert budsjett 2006.
Stortingsrepresentanten Sortevik etterlyser et alternativ til bompengefinansiering og viser bl.a. til et eksempel fra Nord-Odal kommune i Hedmark fylke. Regjeringen Stoltenberg II har både gjennom ord og handling vist at styrket kommuneøkonomi og økt lokalt selvstyre er en av Regjeringens viktigste fanesaker. Gitt det økonomiske opplegget som er lagt fram i Kommuneproposisjonen 2008, jf. St.prp. nr. 67 (2006-2007), vil kommunenes samlede inntekter øke reelt med drøyt 8 pst. fra 2005 til 2008, eller om lag 20 mrd. 2008-kr. Regjeringens politikk gir kommuner og fylker reelt handlingsrom til å løse sine oppgaver, herunder rom for bl.a. økt innsats både på veginfrastruktur og kollektivtransport. Det er opp til lokale myndigheter å finne fram til løsninger som kan realiseres innenfor påregnelige økonomiske rammer. Det er nettopp dette som er lokalt selvstyre.
Når det gjelder spørsmålet om prosjektfinansiering av samferdselsprosjekter, viser jeg til omtalen i St.prp. nr. 1/Gul bok (2006-2007), pkt. 9.3, side 100-103. Regjeringen evaluerer nå bruk av OPS-modellen i vegsektoren, og jeg vil senere legge fram Regjeringens vurderinger i saken for Stortinget på egnet måte.
Stortingsrepresentanten Sortevik lanserer et alternativ til bompengefinansiering der regionale vegselskap etter avtale med staten får refundert kostnadene til vegutbygging. Jeg kan vanskelig se at det er aktuelt for staten å gi støtte til finansieringsmodeller der regionale selskaper står for lån og vegutbygging mot at staten refunderer kostnadene med renter. Det normale med bompengeprosjekter er lokale initiativ og et spleiselag, der staten tar sin andel gjennom statlige bevilgninger og lokalmiljøet tar sin andel gjennom å betale bompenger over en tidsavgrenset periode. Den forannevnte varianten som representanten Sortevik lanserer, vil i praksis bety at staten tar hele regningen. Jeg er derimot positiv til lokale initiativ som det nevnte eksemplet fra Nord-Odal kommune, men der finansieringen av tiltaket må skje innenfor påregnelige økonomiske rammer og uten særskilt statlig tilskudd.