Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1208 (2006-2007)
Innlevert: 12.06.2007
Sendt: 13.06.2007
Besvart: 18.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Finansavisen den 2. juni i år har Skattebetalerforeningen beregnet at den såkalte skattefrihetsdagen blir den 29. juli i år. Dette er dagen den gjennomsnittlige arbeidstaker i Norge har tjent nok penger til å betale årets skatter og avgifter. Skattefrihetsdagen i fjor var beregnet til 22. juli.
Er finansministeren enig eller uenig i beregningen som Skattebetalerforeningen har foretatt for når skattefrihetsdagen inntrer i år?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Beregningen av en "skattefrihetsdag" skaper inntrykk av at betaling av skatter og avgifter innebærer at skattyterne ikke får noe igjen for det de betaler inn til fellesskapet gjennom direkte og indirekte skatter. Dette er åpenbart ikke riktig. Tvert imot går størsteparten av skatteinntektene tilbake til skattyterne gjennom offentlige overføringer, varer og tjenester.

For at begrepet "skattefrihetsdag" skal ha mening, må man i tilfelle fokusere på nettogevinsten for den enkelte, noe som i praksis er svært vanskelig og ressurskrevende. Dette skyldes ikke minst at det er store forskjeller på de ulike skattyterne, både i forhold til hva de betaler inn av skatter og avgifter og hva de får tilbake i form av overføringer og tjenester. I praksis er det svært få skattytere som har et nivå og en sammensetning av både inntekter og forbruk som tilsvarer gjennomsnittet i Norge.

Regjeringen økte det samlede nivået på skatter og avgifter med om lag 2 mrd. kr i fjorårets statsbudsjett. Dette tallet har Skattebetalerforeningen lagt til grunn i sin beregning av "skattefrihetsdag", som utelukkende betrakter betaling av skatter og avgifter som en ren utgiftspost for skattyter. Det er derfor ikke overraskende at Skattebetalerforeningen med denne metoden forskyver sin "skattefrihetsdag" noen dager lenger ut i juli.

For Regjeringen innebærer økningen i skatter og avgifter at vi får muligheten til å styrke velferdsordningene og tjenestetilbudet i offentlig sektor. Dette kommer innbyggerne til gode. Å fremstille skatteøkningen i fjorårets statsbudsjett som en ren merutgift for skattyter, blir dermed feil.