Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1213 (2006-2007)
Innlevert: 13.06.2007
Sendt: 13.06.2007
Besvart: 20.06.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Er det riktig at prioriteringskriteria for bruk av BU-midler er slik at bruk som skal bygge ut for eksisterende melkekvote, har prioritet foran bruk som har planer om å øke kvoten?

Begrunnelse

Mange bønder har valget om enten å legge ned driften eller å investere i nye og moderne driftsbygninger. Ofte er det slik at om en koster på eksisterende bygning, vil en likevel ikke få en framtidsrettet løsning hverken med tanke på rasjonalitet eller fremtidige offentlige krav til dyrehold.
Dette gjelder i alle produksjoner, også melkeproduksjon. Lønns- og kostnadsutviklingen i vårt land har ført til at skal investeringene kunne forsvares økonomisk, må en opp i en viss størrelse i produksjonen.
Både framtidsrettede gardbrukere og økonomiske rådgivere som setter opp budsjetter for driften, ser dette.
Løsningen for de som har for liten melkekvote og likevel er interessert å satse videre som melkeprodusenter, er da å skaffe seg større kvote. Dette er personer som landbruksnæringen trenger for framtiden. Overraskelsen blir da stor når tilbakemeldingen fra investeringsstøtteapparatet er at hvis de har planer om å øke kvoten, har de lavere prioritet enn om de vil bygge for eksisterende kvote.
Situasjonen for disse næringsutøverne, som nettopp landbruket trenger, er da at bygger de for eksisterende kvote, er det ikke lønnsom investering.
Aktiviserer de seg for å øke kvoten for å få til lønnsom drift, har de ifølge støtteapparatet prioritet etter dem som bygger for eksisterende kvote. Med begrensede midler vil det i praksis si at de blir utelukket fra næringen og dermed legger ned virksomheten.
Dette er en bekymringsfull situasjon fordi det stenger ute de som vil satse og skaffe seg en framtidsrettet arbeidsplass i landbruksnæringen.
Jeg ber om at statsråden gir styringssignaler til investeringsstøtteapparatet slik at landbruksnæringen heller stimulerer framtidsrettede næringsaktører i stedet for å avvise disse.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: I den nasjonale strategien for næringsutvikling "Ta landet i bruk!" er en av hovedstrategiene innen satsingsområde "Mat": Bidra til oppgradering og fornyelse av driftsapparat for å oppnå kostnadsreduksjoner i volumorientert primærproduksjon.
Videre står det:

"Forholdene skal legges til rette for et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Likebehandling mellom ulike selskapsformer legges til grunn, og det må arbeides for at investeringsbehov knyttet til nye dyrevelferdskrav og nødvendig fornyelse av driftsapparatet kan imøtekommes. Enkle løsninger som krever små investeringer vil føre til at lite kapital bindes opp, og kan også bidra til kostnadsreduksjoner.
Det skal arbeides sentralt for å:

- Legge forholdene til rette for en mer kostnads- og miljøeffektiv volumproduksjon i landbrukets primærproduksjon, innenfor målene i landbrukspolitikken.
- Legge forholdene til rette for at råvareproduksjonen skal skje over hele landet, og innenfor målene for den vedtatte landbrukspolitikken.

Det skal arbeides regionalt for å:

- Fordele investeringsvirkemidlene på en slik måte at de bidrar til en variert bruksstruktur.
- Sikre at investeringsprosjektene skjer innenfor realistiske markedsmessige rammer.
- Ta hensyn til bruk som har behov for å oppgradere eksisterende produksjonskapasitet og foreta tilpassinger til nye krav om hold av husdyr.
- Støtte opp under aktive gårdsbruk med ulike produksjoner i kombinasjon og aktive gårdsbruk der jordbruk utgjør et viktig bidrag til inntekten, og der mulighetene for kostnadsreduksjoner i volumproduksjonen er til stede.
- Bidra til at virkemidlene utnyttes på en måte som ivaretar hensyn til kulturlandskapet og miljøet."

Slik det fremgår av teksten over, er det ingen spesifikk prioritering av de som skal bygge ut for eksisterende melkekvote foran de som har planer om å øke kvoten. Vi legger vekt på en variert bruksstruktur i hele landet, og med disse signalene må Innovasjon Norge regionalt prioritere søknadene ut fra forholdene i det aktuelle fylke. Det er imidlertid en presisering av at bruk som har investeringsbehov knyttet til nye dyrevelferdskrav og nødvendig fornyelse av driftsapparatet, også kan imøtekommes ved tildeling av midler.
Investeringslysten i landbruket er for tiden stor, og det er tydelig at mange har tro på en framtid for norsk landbruk. Dette er gode signaler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene er ikke store nok til å imøtekomme alle gode søknader om støtte. Innovasjon Norge må derfor prioritere strengt mellom de innkomne søknadene, og det kan være svært gode søknader som må vente til neste år. Dette er selvfølgelig problematisk ettersom tilskudd og rentestøtte kan nektes innvilget dersom bygningsarbeidene er påbegynt før søknaden er avgjort.
Regjeringen ønsker et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Dette betyr blant annet en variert bruksstruktur. Innovasjon Norge må gjøre prioriteringer som gjør at den offentlige virkemiddelbruken bidrar til at disse målene blir oppfylt.