Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1219 (2006-2007)
Innlevert: 13.06.2007
Sendt: 14.06.2007
Besvart: 20.06.2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Gjenspeiler uttalelsen "Fellesgodene skal prioriteres foran skattelettelser. Foretakene bør se mer til sin konkurranseevne i fremtiden enn til skattefradrag i dag når de skal vurdere hvor stor innsats de skal legge i forskning og utvikling" statsrådens holdning til og forståelse av nødvendigheten for å stimulere forskningsinnsats i norsk næringsliv?

Begrunnelse

Regjeringen kuttet i SkatteFUNN-ordningen i statsbudsjettet for 2007. Det fryktes i næringslivet at kuttet vil fortsette i neste års statsbudsjett. Uttalelsen i hovedspørsmålet er et sitat fra Morgenbladet 8.-14. juni, og kommer fra statssekretær Rikke Lind.
Å satse på forskning innebærer betydelig risiko. Bedrifter som satser på FoU må satse betydelige ressurser på et prosjekt som man ikke har noen garantier for inntektspotensialet i. Hver enkelt bedrift må derfor veie dette opp mot sin egenkapital og sin evne til å bære risiko. For de aller fleste bedrifter i Norge vil dette bety at man må pålegge forskningsinvesteringen en svært høy rente når de veier kostnad opp mot nytte. Dersom de lykkes, vil de også ha risikoen for at andre kopierer eller på andre måter nyttiggjør seg deres resultater.
Staten har her fordelen av den spredte risiko som hele det norske næringsliv gir. Noen bedrifter lykkes, noen svært godt, andre mislykkes og noen går konkurs. I sum kan staten lønnsomhetsvurdere dette med en helt annen rente enn den enkelte bedrift kan. Det tilsier at den samfunnsmessige nytten av forskning er vesentlig større for samfunnet enn for den enkelte bedrift. Effekten er sterkere jo mindre bedrift vi her snakker om. Dette gjorde SkatteFUNN så verdifull. Det var en ordning som virkelig bidro til at de små og mellomstore bedriftene investerte i forskning.
Statssekretærens uttalelse tyder mer på at staten nå har fokus på det kortsiktige velferdsbehov uten å bygge en plattform for økt velferd i framtiden. Det overlater man til den enkelte bedrift å ta seg av. Det tyder på at den politiske ledelsen i departementet ikke har en grunnleggende forståelse for hvordan risikobildet arter seg for den enkelte bedrift. Det er liten nytte for denne å ha ofret seg for sin framtidige konkurranseevne om den ikke overlever forsøket.
Statssekretæren har med sin uttalelse i Morgenbladet skapt frykt for at Næringsdepartementet vil bidra til å forlenge det hvileskjær Regjeringen er inne i når det gjelder forskningsinnsats. Statssekretæren har skapt et inntrykk av at det er det kortsiktige konsum (fellesgodene) som er det sentrale, ikke det å skape rammebetingelser som gjør at næringslivet kan satse på forskning. Uttalelsen synes å ta livet av ethvert håp om at Regjeringen fortsatt vil jobbe for den målsetting de selv har sluttet seg til om at 3 pst. av BNP skal gå til forskningsformål i 2010, og skaper frykt for ytterligere innstramninger.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Det har vært og er fortsatt Regjeringens politikk at fellesgodene skal prioriteres foran skattelettelser. Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Dette er en sentral del av den politiske plattformen regjeringspartiene ble valgt på. I år vil skattenivået være tilbake på 2004-nivå, og framover vil Regjeringen holde samlede skatter og avgifter om lag uendret.
Det er også Regjeringens politikk å stimulere til økt forskningsinnsats i norsk næringsliv. Soria Moria-erklæringen fastslår at Regjeringen vil satse på forskning i Norge. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Regjeringen vil videreføre SkatteFUNN-ordningen og evaluere den. Uttalelsen som spørsmålet henviser til, innebærer ingen endring i forhold til denne linjen. Den framtidige avkastningen i bedriftene av økt forskning og utvikling vil trolig være større enn de skattemessige fordelene de oppnår på kort sikt.
Regjeringen har økt de samlede FoU-bevilgningene hvert år siden den tok over i 2005. Mens økningen fra 2004 til 2005 i departementenes FoU-bevilgninger var bare 2 pst., var de på 10 pst. fra 2005 til 2006. I forslaget til statsbudsjett for 2007 foreslo Regjeringen en videre økning på opp mot 6 pst. til en samlet satsning på mer enn 16 mrd. kr. Regjeringens mål er å legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet, for å sikre fremtidens velferdssamfunn.
Økningen i forskningsbevilgningene inneholder også en betydelig styrking av direkte virkemidler rettet inn mot næringer der vi har fortrinn. På Nærings- og handelsdepartementets budsjett ble FoU-bevilgningene, som var på knappe 1,2 mrd. kr i 2005, anslått til 1,5 mrd. kr i budsjettforslaget for 2007. Innenfor NHDs område gir dette plass til satsing og videreføring av næringsrettet forskning.
Regjeringen gjennomfører også styrking av Norges internasjonale FoU-samarbeid, gjennom en bred budsjettsatsing på EUs 7. rammeprogram. Dette er det største internasjonale forskningsprogrammet noensinne, og de aller fleste bransjer i Norge har nå mulighet til å forbedre sin fremtidige inntjening ved å delta. Denne forskningen fører til innovasjon og økt evne til omstilling når det globale markedet krever det.
Utnyttelse av kunnskap har gitt grunnlag for verdiskaping og velferd. Dersom norsk næringsliv skal komme styrket ut av globaliseringen og den økende konkurransen i de internasjonale markedene, må vi ta i bruk ny kunnskap. Satsing på næringsrettet forskning er helt avgjørende. Regjeringens stortingsmelding om innovasjonspolitikk som vil legges frem i 2008, vil styrke og tydeliggjøre Regjeringens arbeid for å legge til rette for framtidig verdiskaping, sysselsetting og velferd.