Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1223 (2006-2007)
Innlevert: 13.06.2007
Sendt: 14.06.2007
Besvart: 20.06.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Usikkerhet rundt fremtidige driftsmidler ved Beredskapssenteret for Åkernes revna i Møre og Romsdal bidrar til økt utrygghetsfølelse for beboere og andre som ferdes i området rundt Storfjorden og Geiranger. Senteret som skal overvåke skredfare, er det fremste i Europa og har i dag tett samarbeid med tilsvarende senter i Nord-Italia. En forsvarlig drift av senteret vil kreve høy kompetanse og et spleiselag mellom berørte kommuner, fylke og stat.
Vil statsråden bidra til at senteret blir operativt i 2007 som planlagt?

Begrunnelse

Under regjeringen Bondevik II ble det igangsatt et viktig arbeid med å få på plass strengt nødvendige sikrings- og beredskapstiltak for at en snarest råd skulle kunne overvåke de svært ustabile fjellmassene ved Åkerneset som truer tusenvis av innbyggere og besøkende i kommuner rundt Storfjorden i Møre og Romsdal.
Storfjorden og Geiranger har av UNESCO blitt tildelt verdensarvstatus, og markedsføres i turistsammenheng som den vakreste fjorden i verden. Verdensarvstatusen er viktig for de berørte kommuner rundt Storfjorden, og har gitt forhåpninger om å kunne utvikle nye og viktige arbeidsplasser.
Turisme er en viktig del av inntektene til kommunene, og det planlegges nå nye hotell både på Hellesylt og i Vallda.
Dessverre så viser det seg nå at usikkerheten rundt Åkernesprosjektet har tatt seg opp igjen, noe som har ført til at all utbygging i strandsonen rundt fjorden stopper opp, og dermed også muligheten til å utvikle nye arbeidsplasser.
Vi ser nå tendenser til stagnasjon med påfølgende fraflytting, og det registreres nedgang i cruisetrafikken i fjorden. Ser ikke Regjeringen faren for at viktige bygdesamfunn på sikt kan dø ut fordi storsamfunnet unnlater å ta ansvar?
Den tryggheten som et operativt godt kvalifisert Beredskapssenteret kan gi, vil være avgjørende for at disse vakre fjordbygdene skal få mulighet til å utvikle seg positivt.
Beredskapssenteret sin oppgave skal være å overvåke og varsle om det som skjer i fjellet. Det betyr at senteret krever døgnbemanning av fagfolk som kan "lese" fjellet og tolke signalene fra måleutstyret i terrenget.
Ifølge Sunnmørsposten onsdag 6. juni ønsker Landbruks- og matdepartementet nå, tre måneder før forventet oppstart av Beredskapssenteret, å utrede alternative måter å organisere beredskapsarbeidet på. Dette mener Høyre er en trenering av saken. I så fall burde en slik utredning ha kommet tidligere.
I forbindelse med budsjettet for 2006-2007 sa Høyre sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre at det er viktig å få varslingssystemet på plass i 2007. Vi la derfor inn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for ytterligere bevilgninger til Åkernesprosjektet for å sikre at varslingssystemet står ferdig i 2007, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med et forslag til bevilgning."

I revidert nasjonalbudsjett som kom i mai, nevnte ikke Regjeringen Åkernesprosjektet med et ord, noe som vi finner svært uheldig.
Høyre mener at igangsetting av nye utredninger vil forsinke oppstarten av senteret og bidra til mer utrygghet og svekkelse av fjordkommunene rundt Storfjorden.
Beredskapssenteret må derfor aktiviseres i 2007 som forutsatt, og Regjeringen bør ta sitt ansvar og bidra til videre fremdrift.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Kommunene langs Storfjorden og i særdeleshet Stranda og Norddal står overfor store utfordringer i forbindelse med at to fjellparti (Åkneset og Heggusaksla) er registrert som ustabile, og hvor det er risiko for fjellskred med påfølgende flodbølge.

Oppgaven knyttet til undersøkelser og etablering av overvåkingsutstyr som skal gjøre det mulig å varsle og evakuere befolkningen i området ved et eventuelt skred, er fra statens side ansett større enn det kommunene kan makte. Det er derfor over statens naturskadeordning over en 4-årsperiode bevilget 64,5 mill. kr til arbeidet gjennom Åknes-/Tafjordprosjektet, og der bevilgningen for 2007 på 10 mill. kr sluttførte den statlige finansieringen til dette prosjektet. Dette innebærer at staten til nå tilnærmet har dekket alle utgiftene til arbeidet.

Åknes-/Tafjordprosjektet har ved tidligere anledninger oppgitt årlige kostnader til et operativt beredskapssenter til ca. 4 mill. kr. I rapport utarbeidet av Åknes-/Tafjordprosjektet våren 2007 om status og framdrift for overvåking og beredskap er utgiftene årlig anslått til 20 mill. kr, og der det foreslås at utgiftene deles på kommunene, fylket og staten.

Det er viktig at det etableres et beredskapsopplegg som gjør det mulig å varsle befolkningen i området ved et eventuelt skred og som gjør at befolkningen føler nødvendig trygghet. Jeg er opptatt av at ordninger som skal etableres er kostnadseffektive, og har derfor bedt om at prosjektet også beskriver mulige alternative løsninger.

Prosjektet har nylig svart at de holder fast på et beredskapsopplegg som er kostnadsberegnet til 20 mill. kr årlig.

Det er nødvendig med en videre vurdering av organisasjonsmodell og kostnader, herunder en vurdering av om hvor stor andel av utgiftene til den aktuelle beredskap som vil kunne kvalifisere for statlig tilskudd.