Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1224 (2006-2007)
Innlevert: 14.06.2007
Sendt: 14.06.2007
Besvart: 25.06.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hva kan statsråden gjøre for å sikre at flere gravide kan få tilbud om tilrettelegging av arbeidsplassen, slik at sykefraværet kan reduseres?

Begrunnelse

Undersøkelser fra arbeidslivssentre i Hordaland og Troms viser at god tilrettelegging av gravides arbeidsplass fører til betydelig redusert sykefravær.
Arbeidslivssenteret i Troms fulgte 32 gravide som arbeidet ved Hålogaland sykehus i 2005 og 2006, som fikk tilrettelagt arbeidssituasjonen i samarbeid med jordmødre. Sykefraværet ble i gjennomsnitt redusert med 11 uker, og besparelsen ble beregnet til 3,3 mill. kr. Arbeidslivssenteret i Hordaland fulgte 50 kvinner som arbeidet på Haukeland universitetssykehus, og fant at gjennomsnittlig sykefravær ble redusert med fem uker.
Det er om lag 40 000-45 000 kvinner som er gravide pr. år, og tre av fire er yrkesaktive. Bedre tilrettelegging av arbeidsplassen kan bidra til redusert sykefravær og bedre svangerskap for disse kvinnene. De nevnte prosjektene viser at jordmødre kan spille en nøkkelrolle i arbeidet med tilrettelegging.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Bedre tilrettelegging på arbeidsplassen er en nøkkelfaktor for å oppnå redusert sykefravær, både for gravide og for øvrige arbeidstakere. Dette avspeiles også tydelig i IA-avtalen, og det gleder meg å høre de gode resultatene fra undersøkelsene gjort ved arbeidslivssentrene i Hordaland og Troms.

Arbeidsmiljøloven stiller allerede klare krav om tilrettelegging av arbeidet, der dette er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne stå i jobb.

Arbeidsmiljøloven § 4-1 sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet og enkeltvis vurdering av faktorer som kan innvirke på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse. Dette gjelder også gravide. Arbeidsgiveren har plikt til å ta hensyn til de ulemper og skadevirkninger som arbeidet eller arbeidsmiljøet kan påføre den gravide arbeidstakeren.

Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-2 skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkeltes arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger. Hvis graviditeten fører til at en kvinne midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, og tilrettelegging ikke lar seg gjøre på en tilfredsstillende måte, skal arbeidsgiver forsøke å finne annet passende arbeid i denne perioden,

Arbeidsmiljøloven § 4-6 har en særskilt bestemmelse om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, hvor arbeidsgiver plikter å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få passende arbeid. Samme bestemmelse stiller særskilte krav om oppfølging av sykemeldte, der arbeidsgiver i samråd med arbeidstaker skal utarbeide oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid i forbindelse med sykdom. Graviditet er ingen sykdom, men i praksis er det mange gravide som blir sykemeldt på grunn av plager i forbindelse med graviditeten eller manglende tilrettelegging av arbeidet, og kravet til oppfølgingsplan skiller ikke mellom årsakene til sykemeldingen. Også når sykemelding er relatert til graviditet skal oppfølgingsplan utarbeides, og dialogmøte avholdes dersom sykemeldingen er av langvarig karakter.

Det finnes også en egen forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø (25. august 1995), som stiller krav til at arbeidsgiver skal gjennomføre særskilt risikovurdering i forhold til om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader, og iverksette nødvendige tilretteleggingstiltak. Dersom risiko for forplantningsskade ikke kan forhindres ved tilrettelegging, skal arbeidsgiver sørge for at gravide arbeidstakere omplasseres til annet arbeid. Dersom verken tilrettelegging eller omplassering er mulig, vil arbeidstakeren vanligvis ha krav på svangerskapspenger etter folketrygdloven.

Legen har en viktig rolle når det gjelder å identifisere mulighetene for tilrettelegging, og Arbeidstilsynet har utarbeidet et eget skjema om tilrettelegging/omplassering pga. graviditet, som fylles ut av både lege og arbeidsgiver.

En ny ordning er også på trappene - såkalt "gult kort", hvor arbeidstaker istedenfor sykemelding får med seg dokumentasjon fra legen på at han/hun vil kunne være helt eller delvis i arbeid etter ulike former for tilrettelegging av arbeidet. Denne dokumentasjonen leveres til arbeidsgiver, som en påminnelse om tilretteleggingsplikten og et varsku om at arbeidstakeren nå kan være i ferd med å bli sykemeldt for et lengre tidsrom dersom det ikke gjøres noe for å hindre sykemelding i form av tilretteleggingstiltak. Denne ordningen er planlagt iverksatt over hele landet, og vil forhåpentligvis også bidra til økt bevisstgjøring omkring tilretteleggingsproblematikk hos arbeidsgivere med gravide arbeidstakere.

Det er Arbeidstilsynet som driver tilsyn med tilretteleggingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 4, men det er arbeidsgiver som har ansvar for at bestemmelsene følges opp. Det er derfor viktig at arbeidsgivere har et godt system for å fange opp tilretteleggingsbehov i virksomheten. Virksomheter som har bedriftshelsetjeneste vil kunne få god hjelp her, både når det gjelder forebyggende sykefraværsarbeid og konkrete tilretteleggingstiltak for gravide. I tillegg kommer arbeidslivsentrene som også vil kunne gi råd.

I forbindelse med inngåelsen av IA-avtalen ble det etablert en egen ordning med et tilretteleggingstilskudd. Formålet med ordningen er å stimulere inkluderende arbeidslivsvirksomheter i privat og offentlig sektor til å legge til rette for at arbeidstakere som på grunn av sykdom, skade eller lyte har redusert arbeidsevne, kan opprettholde arbeidsforholdet.