Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1229 (2006-2007)
Innlevert: 14.06.2007
Sendt: 15.06.2007
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 20.06.2007 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Norsk sjømatnæring er avhengig av gode rammevilkår og ubyråkratiske rutiner i forbindelse med import og eksport av sjømat. Eksempler avdekket av Dagens Næringsliv viser at Mattilsynets praktisering av kontrollrutinene ved import av sjømat skaper ekstrakostnader, ekstra transportbehov og unødvendig tap av tid før sjømaten når kundene.
Vil Regjeringen gå gjennom rutinene til Mattilsynet og sikre at kontrollprosedyrene ved import av sjømat til Norge blir mer tilpasset næringslivets behov?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv har i en serie reportasjer beskrevet situasjonen til Nordice Seafood, som ble tvunget til å sende 25 tonn klippfisk 340 mil ekstra kjørelengde for å tilfredsstille Mattilsynets kontrollkrav. Selskapet ble anbefalt av Mattilsynet i Ålesund å sende lasten til Oslo med bil for godkjennelse, men da den kom til Oslo, viste det seg at lasten burde kommet sjøveien.
Saken ble løst tirsdag 5. juni ved at Mattilsynet etter å ha mottatt en anke. Mattilsynet skrev blant annet i sin vurdering at det var opplagt at det ikke utgjør en helsefare at partiene blir frigjort for import. Fisken ble dermed klarert i Ålesund.
Importøren mener imidlertid at det samme problemet vil kunne oppstå på nytt ved neste importforsendelse. En av årsakene Mattilsynet oppgir i saken, er at det er for få havner som kan ta imot fisk.
Flere næringsorganisasjoner gir utrykk for at dette ikke er et enkelteksempel, men et problem som rammer mange næringsdrivende i samme situasjon i møte med Mattilsynet.
Utfordringene er knyttet både til regelverkutviklingen og håndhevelsen av regelverket. Administrerende direktør Tom Rune Nilsen i Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTF) uttalte blant annet til Dagens Næringsliv 5. juni at de får rapporter om mange lignende hendelser i møte med Mattilsynet.
Landbruksminister Terje Riis-Johansen har på flere forespørsler fra Dagens Næringsliv ikke ønsket å uttale seg om saken.

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Spørsmålet ble overført fra landbruks- og matministeren.
Jeg er enig i at norsk sjømatnæring må sikres gode rammevilkår og at unødig byråkratiske rutiner i forbindelse med import og eksport av sjømat må unngås.
EØS-avtalens veterinærbestemmelser bidrar i betydelig grad akkurat til dette. Avtalen gjør Norge til yttergrense for EØS-området. Dette medfører at vi, i henhold til EUs regelverk, kontrollerer import av levende dyr og produkter inn i hele EØS-markedet. Dette er et strengt regelverk som skal sikre at det ikke innføres helsefarlige produkter til EØS-området fra tredjeland. Mattilsynet har ved flere anledninger blitt kritisert av ESA for ikke å forvalte regelverket strengt nok.
Norge har 15 grensekontrollstasjoner hvor import fra tredjeland kan finne sted. Hvilke produktkategorier grensekontrollstasjonene er godkjent for, avhenger bl.a. av bygningsmessige krav, utstyr, bemanning mv. Fire av Norges grensekontrollstasjoner er bygget av det offentlige og dekker import av levende dyr og produkter som ankommer med bil, båt eller fly. De resterende stasjonene er lagt til private bedrifter langs norskekysten for at sjømatnæringen skal ha best muligheter for bl.a. direkte import av råvarer, primært fryste, til fiskeindustrien. Disse stasjonene er ikke godkjent for importkontroll av alle varer, da volumet av forsendelser blir for lavt i forhold til hva som er nødvendig for å dekke kostnadene.
Det aktuelle varepartiet ankom med båt, og ble meldt inn til grensekontrollstasjonen i Ålesund som fryst fisk, noe denne grensekontrollstasjonen har godkjenning for. Da det viste seg at partiet ikke var fryst, men kjølt, noe Ålesund ikke er godkjent for, fikk agenten beskjed om at nærmeste grensekontrollstasjon som er godkjent for kjølt vare som ankommer med båt, er Oslo havn. Oslo havn er for øvrig bare godkjent for varer som ankommer med båt. På tross av dette valgte agenten å sende varen i bil, og ble da, som forhåndsvarslet, avvist i Oslo.
Jeg ser at systemet for utenforstående kan virke firkantet og tungvint, men som yttergrense for EØS-området må vi følge det harmoniserte regelverket på dette området. Næringen har et ansvar for å sette seg inn i regelverket, og følge de retningslinjer som Mattilsynet gir når de forhåndsvarsler import av en vare.
Selv om det kan være ønskelig med flere offentlige grensekontrollstasjoner, mener jeg at dagens system med offentlige og private grensekontrollstasjoner er egnet til å ivareta næringens behov. Jeg vet også at Mattilsynet er opptatt av å bistå næringen dersom grensekontrollstasjoner ønsker å utvide til også å ta imot fersk/kjølt fisk.