Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1232 (2006-2007)
Innlevert: 15.06.2007
Sendt: 18.06.2007
Besvart: 25.06.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Vil Regjeringen gjennom den nye naturmangfoldsloven legge opp til at kommunene ikke kan omregulere arealer til formål som bidrar til å ødelegge naturmangfoldet?

Begrunnelse

Sumpskog er den mest truede skogtypen her i landet og huser ofte store artsrikdommer, også rødlistearter. Bogerudmyra i Oslo er et eksempel på et slikt område. Denne skogtypen er særlig følsom for ethvert inngrep i nærheten eller i nærheten av skogen. Kommunene har ofte begrenset kunnskap om slike forhold, og omreguleringen til formål som kan synes ufarlige, kan ofte få dramatiske konsekvenser for artsmangfoldet. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet å stanse tapet av biologisk mangfold og legge fram et forslag til ny naturmangfoldslov.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planleggingen former det fysiske miljø ved å fastsette rammer for utbygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Bærekraftig forvaltning av naturens mangfold utgjør en stadig viktigere del av den kommunale planleggingen. Selv om vernevedtak etter naturvernloven fortsatt vil være det sentrale virkemidlet for å sikre den mest verneverdige naturen, vil plan- og bygningsloven være den sentrale loven for å ta vare på mangfoldet i naturen.
Kommunene har særlig to muligheter til å ta hensyn til naturen i planleggingen.
For det første kan plan- og bygningsloven brukes som et alternativ til områdevern. Mest aktuelt er da at et område reguleres til spesialområde med formål naturvern. For det andre kan hensynet til biologisk mangfold og landskap tas inn i andre kategorier arealplaner, særlig LNF-områder i kommuneplanens arealdel, men også reguleringsplaner med andre formål, som f.eks. friområder.
Kommunal arealplanlegging skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk. På miljøfeltet er hensynet om å stanse tapet av det biologiske mangfoldet en sentral målsetting. Denne målsettingen skal ivaretas blant annet gjennom statlige miljømyndigheters deltakelse i planleggingen. Denne deltakelsen gir også kommunene tilgang på betydelig miljøkompetanse. Statlige fagmyndigheter har i tillegg myndighet til å fremme innsigelse til kommunale planer. Samlet skal dette sørge for at nasjonale og viktige regionale interesser ivaretas i kommunale planer.
I Biomangfoldlovutvalgets forslag til ny naturmangfoldlov legges det opp til at kommunene gjennom forslaget om utvalgte naturtyper skal få et økt ansvar for å ta vare på naturverdier i kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Ifølge utvalget skal det for utvalgte naturtyper gjelde spesielle hensyn som skal ivaretas ved utøving av offentlig myndighet, i første rekke etter plan- og bygningsloven. Målet er ikke at hver enkelt lokalitet av naturtypen vernes, men at naturtypens fortsatte eksistens i Norge sikres. Forslaget om utvalgte naturtyper inngår i departementets arbeid med ny naturmangfoldlov.