Skriftlig spørsmål fra Kåre Fostervold (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1238 (2006-2007)
Innlevert: 15.06.2007
Sendt: 18.06.2007
Besvart: 26.06.2007 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen

Kåre Fostervold (FrP)

Spørsmål

Kåre Fostervold (FrP): I den fremlagte Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) Klimakvoteloven, går det frem at en del av industrien vil få store årlige utgifter, noen i titalls millioner kroner klassen på grunn av innretningen på forslaget. Samtidig legger lovforslaget opp til store ekstrakostnader ved nyinvesteringer der disse fører til nye CO2-utslipp fordi regjeringen ikke legger opp til gratiskvoter for dette.
Hvilke tiltak vil næringsministeren komme med for at industrien allikevel skal velge å investere i Norge?

Begrunnelse

Forslag til endringer i klimakvoteloven legger opp til at store deler av industrien må kjøpe kvoter hvis de ikke klarer å redusere sine utslipp av CO2.
Samtidig legger ikke Regjeringen opp til å beholde noen gratiskvoter til tildeling, hvis f.eks. Hydro Aluminium velger å foreta store investeringer i sin virksomhet i Norge. Dette er et særnorsk valg, der Regjeringen sterkt avviker fra det som våre konkurrentland legger opp til.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Regjeringen tar klimautfordringene på alvor. Regjeringen følger opp arbeidet med klimautfordringene blant annet gjennom Ot.prp. nr. 66 (2006-2007) om klimakvotesystemet 2008-2012 og gjennom den kommende klimameldingen. Utslipp av CO2 og de andre drivhusgassene vil i økende grad og i stadig større deler av verden bli kvotepliktige eller avgiftsbelagt. Klimautslipp vil og skal ha en pris. I en slik situasjon er det store gevinster å hente både for land, bransjer og enkeltbedrifter som er gode til å omstille seg og som satser på klimanøytrale teknologier.

Norsk industri har en offensiv holdning til klimaspørsmålet. Gjennom teknologisk utvikling og gjennomføring av ulike tiltak reduserer industrien sine klimautslipp. Av de store sektorene i Norge er det industrien som har hatt den største reduksjonen i utslipp av klimagasser siden 1990. Reduksjon av utslipp skjer i et samspill mellom de rammevilkårene som det offentlige fastsetter og tiltak som industrien iverksetter. Noen bedrifter vil få økte karbonkostnader innenfor kvotesystemet. Andre vil finne muligheter for utslippsreduksjoner som gjør at de kan gå i pluss, mens atter andre allerede har gjennomført tiltak som fører til at de får tildelt flere vederlagsfrie kvoter enn de trenger. Regjeringen sørger på sin side for at karbonkostnadene blir lavere enn de ellers ville ha vært, ved å åpne for kvotehandel i et stort internasjonalt marked, både i EUs kvotemarked og gjennom de internasjonale fleksible mekanismene i Kyoto-protokollen.

Regjeringen vil at industrien skal videreutvikles i Norge. Det er en positiv utvikling i norsk industri nå. Omsetningen øker i nesten alle bransjer. I første kvartal i år var det ny historisk eksportrekord fra fastlandsindustrien. Det forventes også en kraftig vekst i industriinvesteringene både i 2007 og 2008.

I gode tider har vi et godt grunnlag for å legge til rette for framtidig vekst i industrien og andre deler av vårt næringsliv. Dette bidrar regjeringen til på mange måter. Vi arbeider med en stortingsmelding om innovasjon som skal legges fram i 2008. I meldingen vil vi gjennomgå hvordan bedriftene og det offentlige må ha et samspill for å sikre nyskaping og vekst. Vi bidrar til dette i dag. Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk som legger til rette for en stabil økonomisk utvikling og en kronekurs som den konkurranseutsatte industrien kan leve med.

Vi bruker aktive virkemidler som legger grunnlag for investeringer i framtidig næringsvirksomhet. Næringsrettet forskning er et prioritert satsingsområde. Det skjer mye forskning og utvikling i norsk industri i dag, og Norges forskningsråd har flere næringsspesifikke programmer. Vi satser på særskilte tiltak som bidrar til teknologisk og industriell utvikling. Det nye Gassmaksprogrammet, som skal bidra til økt industriell bruk av gass i Norge, er et eksempel på dette. Den store satsingen på gasskraft med CO2-håndtering på Mongstad er ikke bare et viktig energi- og klimapolitisk tiltak, men også et framtidsrettet teknologi- og industriprosjekt.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet skal bidra til innovasjon og investeringer i industri og næringsliv. Et spennende eksempel er framveksten av en ny solenergiindustri i Norge. Bak utviklingen av blant annet solenergiselskapet REC står dyktige gründere og industriinteresser. I utviklingen av teknologi på dette området har forskningsinstitusjoner vært viktige, og det næringsrettede virkemiddelapparatet har vært en aktiv medspiller i bedriftsetableringene.

Regjeringen styrker satsingen på infrastruktur som er viktig for industrien. I statsbudsjettet for 2007 har vi gjennomført en historisk satsing på vei. Utbygging av ny infrastruktur for transport og distribusjon av gass skjer flere steder i landet i et samspill mellom bedrifter og det offentlige. For industrien i Grenland er det svært positivt at gassrøret fra Kårstø nå er nærmere realisering enn noen sinne.

Regjeringen er opptatt av vilkårene for den kraftintensive industrien. Vi arbeider med å finne industrikraftordninger innenfor rammen av EØS-avtalen. Olje- og energiministeren har en aktiv dialog med ESA for å avklare mulige ordninger. Regjeringens ulike tiltak for å styrke kraftforsyningen er viktig for denne delen av industrien. Det gjelder blant annet gasskraft med CO2-håndtering og en historisk satsing på miljøvennlig fornybar energi og enøk.

En ambisiøs klimapolitikk er ikke en trussel mot industrien i Norge. Tvert imot. Industrien møter klimautfordringene på en offensiv måte. Gjennom den konkrete utformingen av klimapolitikken og innsatsen på en rekke andre områder legger Regjeringen til rette for en bærekraftig vekst i industrien også i årene som kommer.