Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1258 (2006-2007)
Innlevert: 18.06.2007
Sendt: 19.06.2007
Besvart: 27.06.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Jeg viser til mitt tidligere spørsmål om hva statsråden tenker å gjøre for å gjøre kjøttbransjen mer konkurransedyktig.
Hvordan tenker statsråden å følge opp den typen fyrtårnsprosjekter som er beskrevet nedenfor, som foruten rene kommersielle interesser også inneholder næringspolitikk og innovasjonspolitikk av stor samfunnsmessig og nasjonal betydning?

Begrunnelse

Det foreligger konkrete prosjekter som kan bidra til å gi kjøttbransjen en betydelig bedre konkurransekraft i årene som kommer, tatt i betrakting at denne industrien vil få betydelig mer konkurranse fra utlandet med en ny WTO-avtale. Dette går bl.a. på å bedre logistikk og arbeidsmetoder.
Med nye løsninger til hvordan hele logistikken og arbeidsmetodene kan endres for å øke konkurransekraften menes følgende:

1. Nytt vareflytsystem.
2. Ny praksis for produksjon, salg og verdiskaping.
3. Nytt sporbarhetssystem, med forbrukervarsling hvis fare for liv og helse.

Dette innebærer følgende gevinster for næringen og for samfunnet:

1. Reelle muligheter for å skape store og varige konkurransefortrinn for norskproduserte kjøttvarer.
2. Reelle muligheter for å jevne ut de store forskjellene i lønns- og kostnadsnivå mellom Norge og EU.
3. Reelle muligheter for å gjøre norsk landbruk og norsk kjøttindustri mer konkurransedyktige i en tid med mer konkurranse fra utlandet.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Innledningsvis vil jeg vise til spørsmål nr. 1177 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Hans Frode Kielland Asmyhr, og mitt svar i brev av 15. juni 2007. Også dette gjaldt kjøttbransjens framtidige konkurransesituasjon. Jeg ga der mine kommentarer vedrørende forhold som strukturutvikling i bransjen, vertikal integrasjon i verdikjeden og den økende satsingen på produktutvikling og kvalitetssatsing. Jeg redegjorde også for hvorfor jeg mener det ikke er ønskelig med kontraktproduksjon (mhp. kvantum, kvalitet, tidspunkt og pris) som hovedvirkemiddel for å sikre leveransene av slakt til kjøttindustrien. Dette fordi kontraktproduksjon på flere punkt vil bryte med den landbrukspolitikken som Stortinget har fastsatt, jf. mitt svarbrev av 15. juni 2007 i saken.

I spørsmål nr. 1258 fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr vises det til fyrtårnsprosjekter som foruten rene kommersielle interesser også inneholder nærings- og innovasjonspolitikk. Basis i disse prosjektene skal være a) bedre vareflytsystem,

b) ny praksis for produksjon, salg og verdiskaping og c) nytt sporbarhetssystem med forbrukervarsling hvis fare for liv og helse.

Etter det jeg kjenner til er de fyrtårnsprosjektene som det vises til, i stor grad basert på et prosjekt etablert av firmaet Innovation og Terje Bratlie. Dette gjelder en videre satsing på et tilsvarende prosjekt som departementet og kjøttindustrien fikk presentert i 2004. Prosjektet var, og er, i stor grad bygd opp om å gi bedre ressursutnyttelse gjennom kontraktstyring og vertikal integrasjon innen kjøttbransjen.

I forhold til kontraktproduksjon, så har jeg allerede gitt mitt svar over om dette. Når det gjelder et bedre vareflytsystem og ny praksis for produksjon, salg og verdiskaping, vil jeg også vise til de samme momentene som Landbruks- og matdepartementet vektla i sitt svar til firmaet Innovation i 2004. Det er foretakene i den norske kjøttbransjen som må ta stilling til om de ønsker å ta bruk i det konseptet som Innovation foreslår. Jeg mener at kjøttbransjen selv i høyeste grad er kompetent til å vurdere om forslag til forbedringer, fra f.eks. Innovation, bør implementeres i foretakene i sektoren. Jeg vil derfor ikke gå inn på noen nærmere vurdering av de enkelte elementer i vareflyt og produksjon, salg og verdiskaping.

Jeg vil legge til at jeg er blitt gjort kjent med, at forslagene fra Innovation kan innvirke på konkurranseforholdene mellom foretakene innenfor norsk kjøttbransje. Jeg har ikke noe grunnlag for å foreta noen nærmere vurdering av dette. På generelt grunnlag mener jeg at myndighetene bør være meget forsiktige med å støtte tiltak som kan redusere den eksisterende konkurransen innen næringsmiddelindustrien.

I brevet av 18. juni 2007 fra representanten Hans Frode Kielland Asmyhr er det også lagt til grunn at det er behov for et nytt sporbarhetssystem for sikre liv og helse til forbrukerne. Jeg vil i den sammenheng vise til at sporing på matområdet er et politisk satsingsområde fra min side. I 2006 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med bransjen, for å få i stand et bedre system for sporing av mat. En innstilling ble fremlagt i januar 2007 og prosjektet blir nå ført videre i neste fase. Målsettingen er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygghet og økt verdiskaping i alle ledd.

Landbruks- og matdepartementet koordinerer arbeidet og leder den opprettede styringsgruppen for prosjektet, som er et samarbeid mellom myndigheter og bransjeaktører i hele matkjeden.

Produksjon av trygg mat av riktig kvalitet er en hovedoppgave for norske bønder. Tilliten blant norske forbrukere til norsk kjøttproduksjon er en vesentlig faktor for verdiskapingen i kjøttbransjen. Det er derfor viktig at norsk landbruk har rutiner og kvalitetskontrollsystemer som sikrer slik produksjon. Jeg har derfor også satt i gang et arbeid med å utvikle et helhetlig kvalitetssystem med en felles merkeprofil i markedet. Et helhetlig kvalitetssystem og innføring av en ny merkeprofil er viktige tiltak for å styrke norsk matproduksjon, og å etablere etterprøvbare og dokumenterbare systemer som styrker tilliten hos forbruker. Det helhetlige kvalitetssystemet skal ha som formål å bidra til kvalitet i alle ledd i verdikjeden, samt synliggjøre og dokumentere kvalitetsarbeidet overfor forbruker. Det helhetlige kvalitetssystemet skal dokumentere overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter, hvordan matproduksjonen foregår.

Avslutningsvis vil jeg vise til at kjøttindustrien selv må ha ansvaret for å sørge for den nødvendige effektivisering og omstilling av sin virksomhet. Dette innenfor de rammevilkår som er fastsatt av myndighetene, jf. mitt svarbrev av 15. juni 2007 til spørsmål nr. 1177 til skriftlig besvarelse. Jeg tar selvsagt som utgangspunkt at den satsingen som kjøttbransjen skal gjøre, må baseres på den landbrukspolitikken som Stortinget har fastsatt, noe som innebærer at kontraktproduksjon ikke kan være et aktuelt hovedvirkemiddel for omlegging av vareflyten innen kjøttsektoren.