Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1276 (2006-2007)
Innlevert: 20.06.2007
Sendt: 21.06.2007
Besvart: 28.06.2007 av olje- og energiminister Odd Roger Enoksen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I mitt forrige spørsmål ba jeg statsråden forklare hvordan Regjeringens mulige regime er annerledes enn de kraftkontrakter industrien kan inngå allerede i dag. Statsråden listet opp tre punkter som Regjeringen jobber med (se listen nedenfor).
Er det slik at lovverket i dag hindrer/nekter industrien og kraftselskapene å inngå noen ordninger eller avtaler som er i tråd med statsrådens tre punkter i hans svar?

Begrunnelse

I statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 1180, datert 7. juni 2007, skriver statsråden:

"Regjeringen arbeider videre, med sikte på å utarbeide konkrete forslag til ordninger, for eksempel innenfor:

Opprettelse av et industrikonsortium for kjøp og utbygging av kraft på langsiktige vilkår
- Myndighetsbestemte rammer for kommersielle forhandlinger for et avsatt kraftvolum, med blant annet produktpriseksponerte kontrakter, der det også tas hensyn til tiltak for energigjenvinning og enøk
- Langsiktige, markedsprisbaserte industrikraftkontrakter, der det innarbeides strenge bestemmelser vedrørende fleksibilitet i forbruket og forsyningssikkerhet."

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for kraftintensiv industri i Norge, og arbeider aktivt for å få på plass langsiktige løsninger som sikrer industrien stabil tilgang på kraft.
En sentral del av dette arbeidet er å finne frem til løsninger som ivaretar både industriens og samfunnets behov. Det er derfor ikke slik at alle løsningene som vi nå vurderer vil bli inngått i dag mellom industrien og kraftselskapene. For eksempel vil det kunne inkluderes tiltak som bidrar til økt forsyningssikkerhet i slike løsninger. Dette ble gjort i avtalene som er inngått i henhold til St.prp. nr. 52 (1998-99) og St.prp. nr. 78 (1999-2000).
Innenfor rammen av EØS-avtalen i dag er det svært vanskelig å innføre særnorske ordninger som gir den kraftintensive industrien fordeler av betydning. Hvordan ordningene utformes vil være avgjørende for om de er i tråd med EØS-regelverket for statsstøtte, noe som gjør det viktig å få avklart hvilket handlingsrom man har for slike ordninger. Regjeringen har en dialog med ESA med sikte på å få avklart egne norske ordninger.