Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1280 (2006-2007)
Innlevert: 20.06.2007
Sendt: 21.06.2007
Besvart: 29.06.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Ønsker Regjeringen å fjerne fordelsbeskatningen av månedskort betalt av arbeidsgiver, og hvis ikke, hvilke tiltak mener statsråden bør iverksettes i stedet for å få flere til å benytte kollektivtransport til og fra arbeid?

Begrunnelse

I Aftenposten 20. juni går det frem at politikere fra alle regjeringspartiene har sendt inn en rekke forslag til Regjeringen for å redusere utslippene av klimagasser. Et av forslagene skal være å frita månedskort betalt av arbeidsgiver for foredelsbeskatning. I svar på spørsmål nr. 20 fra Venstres fraksjon, av 16. mai 2006, vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 2006, svarer finansministeren at dette tiltaket vil koste staten mellom 3,3 og 5,5 mrd. kr.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen tar klimautfordringen på alvor. I klimameldingen som ble lagt fram 22. juni presenterer vi en rekke tiltak som vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt eller sykle til jobb, slik at utslippene av klimagass knyttet til arbeidsreiser reduseres. Vi vil blant annet:

- Fortsette styrkingen av jernbanen.

- Styrke belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk.

- Prioritere byområder som ønsker å prøve ut vegprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak.

- Vurdere økt bruk av bompenger/vegprising og mulighet for å bruke bompenger til kollektivtransport.

- Videreføre arbeidet for bedre framkommelighet for kollektivtransport og syklister i byene.

Alle fordeler vunnet ved arbeid bør beskattes som arbeidsinntekt, samtidig bør vi opprettholde brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser. Slik begrenser vi de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattlegging. Skattlegging av alle typer inntekt er også viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt. Forslaget om å fjerne fordelsbeskatningen av månedskort bryter derfor med viktige prinsipper for utforming av det norske skatte- og avgiftssystemet.

Indirekte støtte til klima- og miljøtiltak gjennom skattefritak for månedskort vil komplisere skattesystemet, medføre ekstra utgifter til administrasjon og gi opphav til skattemessige tilpasninger. Et skattefritak for månedskort kan dessuten, som representanten viser til, gi et betydelig provenytap. Denne typen særordninger i skattesystemet svekker budsjettbalansen på samme måte som økte offentlige utgifter, og må dekkes inn gjennom reduserte utgifter eller økte skatter på andre områder.

Det store provenytapet tilsier også at forslag om skattefritak for månedskort må vurderes opp mot andre miljøtiltak i samferdselssektoren. Lavere priser på kollektivreiser kan være viktig for å øke kollektivandelen i noen byer, mens det kan ha begrenset virkning i andre. Mange steder vil investeringer i for eksempel bedre linjer, materiell, hyppigere avganger, bedre regularitet, komfort og reisetid være viktigst. Bedre kommuneøkonomi kan gi rom for lokal satsing på de tiltak som gir best effekt, enten det er å forbedre tilbudet, senke prisene eller begge deler. Vår regjering er derfor mer opptatt av å øke overføringene og skatteinntektene til kommunene, framfor å gi skattelette. I tillegg har vi fulgt opp måltall for jernbanebevilgningene i nasjonal transportplan.

Det er for øvrig ikke sikkert at alle som benytter seg av et eventuelt tilbud om arbeidsgiverfinansiert månedskort, faktisk vil gå over til å reise kollektivt. En kan heller ikke utelukke at noen slutter å gå eller sykle dersom arbeidsgiver finansierer månedskortet. I slike tilfeller kan klimavirkningen av skattefritak for månedskort bli null, eller til og med negativ.

Det kan oppfattes som lite miljøvennlig at arbeidsgivers finansiering av månedskort til kollektivreiser skattlegges fullt ut, mens tilsvarende finansiering av parkeringsplasser i praksis ikke skattlegges. Prinsipielt er jeg for å skattlegge fordelen av parkering finansiert av arbeidsgiver i større grad enn det som er tilfelle i dag. Det er imidlertid utfordrende å finne praktikable regler for verdsetting og kontroll av denne typen naturalytelser. Verdien av en parkeringsplass vil blant annet variere svært mye avhengig av hvor i landet man befinner seg. Forslaget om skattlegging av gratis parkering vil bli vurdert i forbindelse med framtidige budsjettrunder.

I tråd med klimameldingen mener jeg det er bedre å redusere klimagassutslipp knyttet til jobbreiser gjennom mer målrettede tiltak enn skattefritak for månedskort. Særavgiftsutvalget har i sin innstilling (NOU 2007:8) flere forslag til endringer i særavgiftene som vil være målrettede virkemidler for å stimulere til at flere benytter kollektivtransport. Utvalgets flertall foreslår bl.a. en betydelig økning i autodieselavgiften, og et samlet utvalg foreslår innføring av veiprising. Begge forslagene vil øke kostnadene knyttet til bruk av bil og dermed stimulere til økt bruk av kollektivtransport. Dette vil både redusere miljøulempene ved transport, samt bedre fremkommeligheten i storbyene. Utvalgets innstilling vil bli sendt på høring før Regjeringen tar stilling til forslagene fra utvalget.