Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1284 (2006-2007)
Innlevert: 20.06.2007
Sendt: 21.06.2007
Besvart: 27.06.2007 av justisminister Knut Storberget

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hvilke organer har myndighet til å inndra pass, hvilken rettssikkerhet har et enkeltindivid som blir fratatt passet pga. feil grunnlag og det i etterkant viser seg at forvaltningsrettslige regler har blitt brutt flere ganger, og hvilke rutiner er det i slike forhold?

Begrunnelse

En norsk borger (heretter omtalt som X) har norsk mor og amerikansk far og har dobbelt statsborgerskap.
Da X var på sesjon (i 1984) ble det norske passet inndratt. Begrunnelsen var at det ikke var mulig å ha to pass/statsborgerskap. Inndragelsen var ikke berettiget.
X prøvde umiddelbart å få tilbake det norske passet. På tross av iherdig og kreativ innsats fikk X ikke passet/statsborgerskapet tilbake før i vedtak av 16. mars 2001.
I denne saken brytes grunnleggende forvaltningsrettslige regler og grunnleggende prinsipper for god forvaltning. Dette kan kort sammenfattes til følgende vedrørende i forhold til offentlig forvaltning:

1) Det tar meget lang tid fra feilen ble begått til den rettes opp:
Det går ca. 17 år fra sesjonsmyndighetene uberettiget inndro passet til det blir levert tilbake, dvs. til feilen blir rettet. Dette pga. manglende koordinering mellom de ulike etatene og manglende interesse i forvaltningen mht. å forholde seg til nye opplysninger fra andre etater.

2) Store praktiske problemer/belastninger for X som følge av feilen:
Inndragelsen av det norske passet medførte store vansker for X. Dette kan eksemplifiseres med problemer på arbeidsmarkedet på grunn av manglende oppholds- og arbeidstillatelse. Noe som medførte lavere inntekter og dermed lav opptjening av pensjonspoeng i folketrygden. Da X ble utsatt for en arbeidsulykke i 1991, fikk dette stor betydning for pensjonen.

3) De ulike offentlige etaters manglende vilje til å forholde seg til situasjonen etter vedtak av 16. mars 2001:
Er klar over at kommunaldepartementet ikke kan instruere etater som sorterer under andre departementer. Vedtaket av 16. mars 2001 innebærer imidlertid en endring av faktum i saksforholdet og er blant de forhold som må legges til grunn ved utredning i forkant av vedtaket.
X henvendte seg en rekke ganger til forvaltningen i perioden etter 16. mars 2001. Måten disse henvendelsene er behandlet på, gir inntrykk av at etatene ikke er villige til å legge til grunn det nevnte vedtaket i sine vurderinger. Konsekvensen er at dette er feil faktagrunnlag brukes.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Alle norske borgere som kan godtgjøre sin identitet og sitt statsborgerskap har rett til pass etter § 3 første ledd i lov om pass av 19. juni 1997 nr 82.

Det er politiet som passmyndighet (utenriksstasjonene for borgere bosatt i utlandet) som i medhold av passloven § 7 kan kreve innlevering av pass. Bestemmelsen angir i bokstavene a) til og med e) de ulike grunnlag for pålegg om innlevering av pass. Etter bokstav a) kan passmyndigheten kreve passet innlevert dersom vedkommende ikke lenger kan godtgjøre sitt norske statsborgerskap.

Vedtak om innlevering av pass kan påklages til Politidirektoratet. Avslag på klagen kan på vanlig måte bringes inn for sivilombudsmannen og/eller domstolene. Rettssikkerheten til vedkommende vil derfor bli ivaretatt på samme måte som på andre forvaltningsrettslige områder.

Forholdet det refereres til i spørsmålet skjedde i 1984. På dette tidspunkt hadde vi ingen passlov i Norge, men regler om pass var inntatt i "Passinstruksen" av 1952. Passloven av 1997 er langt på vei en kodifisering av det regelverk som gjaldt før passlovens tilblivelse.

Politidirektoratet har ikke anledning til å gå inn i forvaltningssaken uten fullmakt fra den det gjelder, og hvis identitet er ukjent.

Det er følgelig ikke mulig å gi noen forklaring på bakgrunnen for at vedkommendes norske pass skal ha blitt inndratt da han var på sesjon i 1984. Etter all sannsynlighet har dette sammenheng med at det i forbindelse med sesjonen oppsto usikkerhet i forhold til norsk statsborgerskap.

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som behandler saker angående norsk statsborgerskap.

Ut fra de opplysninger som er gitt i spørsmålet fra representanten Rytman synes det som vedkommende person det refereres til hatt problemer i forhold til manglende arbeids- og oppholdstillatelse. Dette kan ha sammenheng med at UDI etter det opplyste ikke har funnet grunnlag for å innvilge norsk statsborgerskap før ved vedtak av 16. mars 2001.