Skriftlig spørsmål fra Ola T. Lånke (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1288 (2006-2007)
Innlevert: 21.06.2007
Sendt: 21.06.2007
Besvart: 28.06.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Ola T. Lånke (KrF)

Spørsmål

Ola T. Lånke (KrF): Konflikten mellom India og Pakistan om Kashmir har vart i flere tiår. Befolkningen lider som resultat av dette. Det hevdes at India ikke tillater uavhengige MR-organisasjoner å slippe til, slik at rapporteringen derfra, bortsett fra en begrenset rapportering fra Røde Kors - er svært mangelfull.
Kan utenriksministeren gi nærmere opplysninger om menneskerettighetsorganisasjonenes adgang til indisk-kontrollert del av Kashmir, og hva Norge eventuelt har gjort eller sammen med andre kan gjøre for å sikre dem bedre adgang?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Også Utenriksdepartementet er kjent med at internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner dessverre ikke får arbeide fritt i Kashmir. Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) har en avtale som sikrer adgang til fengslede i Kashmir og også andre organisasjoner skal ha tilstrekkelig tilgang for å kunne rapportere fra området. Indiske organisasjoner som bruker indisk personale skal stort sett ha adgang til å arbeide i området.
Fra norsk side er vi opptatt av (jf. mitt svar av 6. mars 2007 på skriftlig spørsmål nr. 630 fra representanten Rytman om samme tema) at India og Pakistan, som alle andre land, opptrer i henhold til folkerettslige forpliktelser. Norge støtter organisasjoner som arbeider for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Pakistan og India, inkludert Kashmir. Blant disse er South Asian Free Media Association (SAFMA) som arbeider for fri flyt av informasjon, og vi støtter menneskerettighetskommisjonen i Pakistan.
Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoners mangelfulle tilgang i Kashmir skyldes blant annet områdets sikkerhetsmessige utfordringer, naturlig nok. Militante grupper opererer i indisk Kashmir ved infiltrering fra pakistansk-kontrollert Kashmir. Disse gruppene har i de senere årene også begynt å angripe mål i andre deler av India, og menneskeliv går tapt. Indiske sikkerhetsstyrker bruker store ressurser på å hindre nye voldshandlinger og finne terrornettverkene. Myndighetene og sikkerhetsstyrkene i Kashmir har vide fullmakter med hjemmel i indisk lovverk og uskyldige synes å rammes under sikkerhetsmyndighetenes aksjoner.
Det er imidlertid en økende bevissthet om menneskerettighetsbrudd i Kashmir i India. Både media og menneskerettighetsorganisasjoner, og også myndigheter og rettsvesen, har engasjert seg for å fokusere på og søke å bedre forholdene.
Siden januar 2004 har India og Pakistan drøftet en rekke tiltak for å bygge tillit mellom partene i Kashmir. Dette kan på lengre sikt bedre sikkerhetssituasjonen i området og dermed menneskerettighetsorganisasjonenes tilgang.
Forholdet mellom India og Pakistan, inklusive utviklingen i Kashmir, ble drøftet både under statsminister Stoltenbergs besøk til regionen i desember 2005 og under mitt eget besøk i desember 2006. Vi oppfordret til fremgang i den bilaterale dialogen om Kashmir mellom landene.
Jeg vil legge til at Norge har over lengre tid ledet forhandlingene i FN om en resolusjon om menneskerettighetsforsvarere, hvor FNs medlemsland blant annet bes om at det gis effektiv beskyttelse av disse forsvarerne og at deres ytrings- og forsamlingsfrihet sikres. Norge har også gjort det til en hovedsak, i forbindelse med FNs reformprosess på menneskerettighetsområdet, at alle medlemslandene fullt ut samarbeider med FNs menneskerettighetsråd og FNs uavhengige menneskerettighetseksperter som rapporterer årlig til rådet og generalforsamlingen.