Begrunnelse

Tinn kommune ønsker å selge prestegården i Atrå til egnet familie. Et enstemmig kommunestyre vil selge gården som en enhet, med det totale ressursgrunnlaget som gården er en del av. Dette blir støttet av utmarkskommunenes landssammenslutning og landbruksfaglige råd fra fylket. Opplysningsvesenets fond vil imidlertid kun selge dersom eiendommen blir delt opp slik at fjelleiendommen beholdes av Ovf. Kulturdepartementet har sagt i brev at det kan bli aktuelt ved salg å dele eiendommen slik at prestegården selges, mens Opplysningsvesenets fond skal ha fjellterrenget til gården.
Eiendommen har svært begrensede jordbruksarealer og en liten melkekvote, og Ovf mener derfor ikke det vil lønne seg for dem å drive den. Men utmarksressursene, med alle de verdifulle tilleggsmulighetene vil de fortsatt ha hånd om. Derfor mener de gården skal deles opp slik at salg av selve prestegården kan gjennomføres.
Lokalt mener man det er vesentlig at gårdens samla ressursgrunnlag er å anse som en helhet. Gårdene i Tinn er små og har alltid vært avhengig av ressursene i fjellet. Det er ikke naturlig å skille en slik eiendom. Gårder i randsonen rundt vidda har denne strukturen.
Det uttales flere steder i diverse stortingsmeldinger at det skal legges vekt på landbrukshensyn og samfunnsmessige hensyn, og nettopp derfor er man generelt restriktive til å dele landbrukseiendommer. Det er viktig å stimulere til både bosetting og landbruk, så også i dette tilfellet.
Det er underlig om Regjeringen skal utøve en annen praksis for fradeling av bruk i dette ene tilfellet. Avvik av vanlig praksis vil kunne bli oppfattet som særbehandling. Dessuten vil det bli stilt spørsmål ved hvilke samfunnsinteresser som skulle tilsi at Ovf skal sitte igjen med en fjellteig på i overkant av 1 200 daa, på en del av Hardangervidda. Det vil i så fall ikke være lett å se sammenhengen mellom den politikken Regjeringen fører og Soria Morias ord om satsing på landbruk og distriktene.