Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1310 (2006-2007)
Innlevert: 27.06.2007
Sendt: 27.06.2007
Besvart: 05.07.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Under debatten i Stortinget den 29. mai d. å. uttalte statsråden at opptjening av pensjonspoeng til dagens alderspensjon i folketrygden etter at man hadde vært 40 år i yrkeslivet ikke ville bli medregnet, og at man ikke ville ha noe igjen for opptjening etter 40 år. Imidlertid er det slik at det er de 20 beste årene som teller og opptjening i år 41, 42, 43 og så videre vil bli tatt med i de 20 beste årene dersom opptjeningen er høyest i disse årene.
Er statsråden enig i at opptjening i disse årene vil kunne telle med?

Begrunnelse

Under debatten om Innst. S. nr. 200 og Innst. S. nr. 201 (2006-2007) i Stortinget den 29. mai i år uttalte statsråden følgende:

"Hva tenker jeg da på? Jo, f.eks. det faktum at vi i folketrygden har en regel som sier at når du har 40 års opptjening har du full opptjening. Hvis du startet tidlig og har 40-års opptjening den dagen du er 60 år, vil vi møte mange med å si: Kan ikke du velge å stå lenger i jobb, bedriften din tilrettelegger nå for at du skal stå lenger i jobb. Så spør vedkommende: Ja, hva vil jeg i så fall tjene i pensjon på det? Svaret vårt pr. i dag er null. Du vil ikke tjene noe i forhold til den alderspensjonen du får fra du er 67 år. Det er klart at det som system er vi nødt til å ta inn over oss og endre, og det har vi da også gjort."

Jeg tillater meg å be statsråden svare på om det ikke er slik at dersom man hadde blitt stående i arbeid ut over de 40 årene som det vises til i innlegget, og lønnen i de ekstra årene var høyere enn tidligere, ville disse bli medregnet i de 20 beste årene og altså ført til et høyere pensjonsgrunnlag og en høyere pensjon dersom inntekten ikke overstiger taket for grunnlaget.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Spørsmålet refererer seg til debatten i Stortinget 29. mai 2007 om Seniormeldinga og forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og Gjermund Hagesæter om at arbeidstakere over 67 år får utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt.

Pensjon i dagens folketrygd beregnes med maksimalt 40 år. Jeg uttalte i debatten at en person som har 40 års opptjening i folketrygden ved fylte 60 år dermed ikke vil tjene noe i pensjon på å arbeide noen år til.

Imidlertid er det riktig som representanten påpeker at pensjonen beregnes etter de 20 beste opptjeningsårene. Her tas det hensyn til samtlige år med pensjonsgivende inntekt og ikke bare de 40 første. En person som har mer enn 40 år, vil kunne få uttelling for de siste årene så fremt disse årene er blant de 20 beste årene. For en som har jevn inntekt, vil videre opptjening i over 40 år derimot ikke gi uttelling i pensjonen.

Stortinget vedtok 23. april 2007 viktige prinsipper for en ny fleksibel alderspensjon i folketrygden, der det åpnes for mulighet til å ta ut hel eller delvis alderspensjon fra fylte 62 år og kombinere pensjon og fortsatt inntekt uten avkorting i pensjonen. Videre tjener man opp rett til pensjon fra første krone og for alle år man arbeider. Dermed vil det alltid lønne seg å stå i arbeid mer enn 40 år.