Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1335 (2006-2007)
Innlevert: 03.09.2007
Sendt: 03.09.2007
Besvart: 11.09.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil finansministeren nå vise handlekraft, skjære igjennom og sørge for at vi i Norge ikke skal ha særnorske og konkurransehemmende tiltak for å redusere NOx-utslipp men sørge for at norske tiltak blir samordnet med de land vi konkurrerer med?

Begrunnelse

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999 forpliktet til å redusere uslippet av nitrogenoksider (NOx).
Som tiltak for å gjennomføre dette har Regjeringen innført en avgift på slike utslipp. Det har nå vist seg at denne avgiften har dramatiske konsekvenser for vår fiskeri- og kystflåte, og aktiviteten langs kysten.
Vår verkstedindustri mister nå oppdrag, fiskeforedlingsindustrien får problemer da man nå heller lander fisken i utlandet, og mange som driver innen både fiskeri- og kystflåten vurderer å gi opp, da avgiften undergraver lønnsomheten i næringen.
Den særnorske avgiften skaper store konkurranseulemper for de som opererer fra Norge i motsetning til de som opererer fra land vi konkurrerer med.
Det er åpenbart at denne avgiften ikke bidrar til reduserte utslipp totalt sett, men sørger for at en større del av utslippene overføres til andre lands utslippsregnskap.
Det alvorligste er imidlertid at også store deler av verdiskapingen flyttes ut av landet.
Som et eksempel på de dramatiske konsekvenser dette nå får, vises til oppslag i Haugesunds Avis 14. august om fiskere som nå tvinges på land.
Viser for øvrig til mitt spørsmål nr. 101 datert 25. oktober 2006 om samme sak.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Norge er ett av de landene som har stått i første rekke i arbeidet med å utvikle forpliktende internasjonale avtaler om reduksjon av langtransportert luftforurensning. Som mottaker av slike forurensninger vil Norge ha vesentlig nytte av at andre land overholder sine forpliktelser på dette området. Det er derfor viktig at Norge selv overholder forpliktelsene i Gøteborgprotokollen av 30. november 1999. Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen forpliktet til å begrense utslippene av nitrogenoksider (NOx) til maksimalt 156 000 tonn pr. år fra og med 2010.

I St.prp. nr. 87 (1999-2000) ble det foreslått at Stortinget skulle samtykke i at Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen. I Innst. S. nr. 88 (2000-2001) foreslo en samlet energi- og miljøkomité at Stortinget skulle samtykke i at Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen. Den 18. desember 2000 fulgte et enstemmig storting opp innstillingen fra miljø- og energikomiteen og vedtok å samtykke i at Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen. Norge ratifiserte Gøteborgprotokollen 30. januar 2002, og protokollen trådte i kraft 17. mai 2005. Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen er derfor akseptert av et samlet Storting.

I 2006 var utslippene av NOx på 194 500 tonn. For å overholde utslippsforpliktelsen må de årlige utslippene dermed reduseres med 38 500 tonn innen 2010. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 19,8 pst. i forhold til utslippene i 2006. Så store utslippsreduksjoner vil bli meget krevende, og vil, uavhengig av valg av virkemidler, måtte bety betydelige omstillinger for både næringslivet og andre sektorer med store utslipp av NOx. NOx-avgiften er i utgangspunktet et kostnadseffektivt virkemiddel for å nå utslippsforpliktelsen, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Forslag om utforming av avgiften og avgiftsnivå i 2008 vil bli lagt fram i statsbudsjettet for 2008.

I likhet med Norge har en rekke andre land utslippsforpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, og enkelte av disse vil bli nødt til å iverksette ytterligere virkemidler for å nå sine utslippsforpliktelser. I Danmark har bl.a. en arbeidsgruppe presentert en skisse til en mulig NOx-avgift. Andre land må også forventes å tilpasse sine virkemidler til sine utslippsforpliktelser og utslippskilder.