Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Det meldes om mangel på arbeidskraft i nær sagt alle bransjer for tiden, uten at vi ser virkningsfulle tiltak fra Regjeringen. En Sentio-undersøkelse utført for IKT-Norge viser at nær 40 pst. vil jobbe mer om skattetrykket ble lavere. Det gjelder både i lavere og høyere inntektsgrupper.
Vil finansministeren utnytte dette arbeidskraftpotensialet ved å redusere skatt på arbeidsinntekter og slik bidra noe til næringslivets arbeidskraftbehov?

Svar

Kristin Halvorsen: Den sterke veksten i økonomien har gitt en klar bedring i arbeidsmarkedet. I fjor økte sysselsettingen med hele 77 000 personer i Norge. Dette er den største sysselsetningsveksten som noensinne er registrert. Veksten i arbeidsstyrken har vært sterk for personer over 55 år, blant unge arbeidstakere og blant innvandrere. Denne utviklingen er svært gledelig. Fortsatt høy sysselsetning er et viktig mål for Regjeringen.
Samtidig ser vi at store grupper fortsatt er utenfor arbeidsstyrken og vi vet at en god del av disse ønsker å jobbe. Den gode situasjonen i arbeidsmarkedet gir oss en unik mulighet til å inkludere dem i arbeidslivet. Flere i arbeid er en forutsetning for at samfunnet skal klare å løse de oppgavene som Regjeringen har satt seg som mål. For å oppnå dette ser Regjeringen på et bredt spekter av virkemidler, herunder også på skattepolitikken.
Sentios undersøkelse er en spørreundersøkelse. Det er uforpliktende å svare på slike spørsmål og det er derfor grunn til å anta at undersøkelsen overvurderer effekten av lavere skatt på arbeidstilbudet. Mer troverdig empiri knyttet til forholdet mellom skatt og arbeid som er basert på valgene folk faktisk har tatt, indikerer imidlertid at man kan få en positiv effekt på arbeidstilbudet ved å redusere skattesatsene på arbeid, om enn i mindre grad en Sentios studie gir inntrykk av. Det er imidlertid viktig å være klar over at de empiriske resultatene spriker en god del, og at det derfor er betydelig usikkerhet knyttet til hvor mye arbeidstilbudet påvirkes. Flere studier indikerer også at lavinntektsgrupper har en noe høyere respons enn høyinntektsgrupper.
Selv om redusert skatt på arbeidsinntekter i enkelte tilfeller kan øke arbeidstilbudet, vil ikke økningen i arbeidstilbudet være så stor at man unngår at samlede skatteinntekter faller. Dette må motsvares enten i at andre skatter heves eller en reduksjon i offentlige utgifter. I dagens situasjon med høy sysselsetning, er et generelt skattekutt et lite målrettet tiltak for å øke arbeidstilbudet.
Regjeringen har bidratt til å bedre arbeidsinsentivene for lavtlønnsyrker gjennom skattesystemet ved å redusere skatten på arbeid særlig gjennom økt minstefradrag (Samlet 2,1 mrd. kroner i 2006 og 2007). Som følge av innføringen av skattereformen i 2006 ble også satsene i toppskatten redusert, slik at "overtidsskatten" (dvs. skattetrekket for ekstra inntekt) for de som er i toppskatteposisjon er redusert (samlet 2,1 mrd. kroner i 2006 og 2007).
Regjeringen har igangsatt en større reform av velferdssystemet, hvor målet er å få flere personer i utkanten av arbeidsmarkedet inn i arbeid. Det vises bl.a. til St.meld. nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester, og en mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler, vil bidra til å lette overgangen fra trygd til arbeid. Sammen med endringer i organiseringen av arbeids- og velferdsforvaltningen, innebærer dette en omfattende reform av politikken på arbeids- og velferdsområdet. Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft i dag gir også en historisk sjanse til å få integrert en større andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i arbeidsmarkedet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Spørsmål

Svar