Skriftlig spørsmål fra Lars Sponheim (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1344 (2006-2007)
Innlevert: 04.09.2007
Sendt: 04.09.2007
Besvart: 13.09.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Lars Sponheim (V)

Spørsmål

Lars Sponheim (V): Hva vil det nøyaktige provenytapet være dersom regjeringen velger å følge tilrådningen fra mindretallet i rederiskatteutvalget og la rederienes skattekreditter avskrives over en periode på ti år, og er det noen annen måte å utgiftsføre et slik eventuell skattelette på, enn som en "vanlig" skattelette over statsbudsjettet?

Begrunnelse

Jeg viser til oppslag i bl.a. Dagens Næringsliv i dag hvor det framgår at norske rederier har en anslått opparbeidet skattegjeld på 20 milliarder kroner. I innstillingen fra det offentlige rederiskatteutvalget, som la fram sin innstilling i 7. mars i fjor, foreslår et mindretall ytterligere lettelser i rederibeskatningen, samt å avskrive selskapenes skattekreditter.
Lederen av Stortingets næringskomité Lars Peder Brekk (Sp), bekrefter i samme avis at dette også er en retning Regjeringen vil gå, men med en modell som innebærer at rederiene må betale om lag 10 pst. - 2 av 20 milliarder av den samlede skattegjelden. Dette støttes langt på vei av Arbeiderpartiets næringspolitske talsmann Steinar Gullvåg, som vil finne et kompromiss mellom hensynet til rederiene og ønsket om å få inn penger i statskassen. Et slikt kompromiss vil uansett måtte medføre milliarder i skattelette, som må betales gjennom skatteskjerpelser for andre grupper all den tid Regjeringen fortsatt skal ha et netto skatteopplegg på 2004/2007-nivå.
Norske rederier har allerede i dag gunstige skatteordninger. Venstre er på linje med regjeringspartiet SV som uttrykker prisverdig støtte til flertallet i rederiskatteutvalget, men SV synes dessverre å ha gitt opp før Regjeringen skal fatte sitt endelige vedtak.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Skattegjelden i rederiselskapene knytter seg til den ubeskattede kapitalen i selskapene, som dels består av tilbakeholdt overskudd opptjent innenfor rederiskatteordningen og dels ubeskattet kapital som ble videreført i de rederibeskattede selskapene da ordningen ble innført i 1996. Utdelinger av ubeskattet kapital eller uttreden av ordningen medfører at den tilhørende skatteforpliktelsen må betales. Ubeskattet kapital tilsvarer forskjellen mellom markedsverdi og skattemessig verdi av eiendelene i selskapene.

Finansdepartementet har på svært usikkert grunnlag anslått verdien av skatteforpliktelsen i rederiselskapene til å være om lag 21 mrd. kroner. Anslagets usikkerhet skyldes i hovedsak at verdiene av skipene ikke er kjent, og at siste tilgjengelige statistikkår for skattemessige verdier er 2005.

Skatteforpliktelsen må anses å ha påløpt dels før og dels under rederiskatteordningens levetid. Tidspunktet for innbetaling påvirker dermed ikke de påløpte skatteinntektene. Følgelig vil ikke et pålegg om innbetaling medregnes i Regjeringens skatteløfte, som måles i påløpte størrelser. Innbetaling av skatteforpliktelsen vil derimot ha en bokført provenyvirkning i budsjettet det året innbetalingen skjer. En avskrivning av skattekreditten innebærer at denne bokførte provenyvirkningen bortfaller.