Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1358 (2006-2007)
Innlevert: 06.09.2007
Sendt: 07.09.2007
Besvart: 13.09.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Det er store mengder sovende melkekvoter i Norge.
Hva vil statsråden gjøre for å aktivisere disse, gjerne som ekstrakvoter til bønder som ønsker å øke sin melkeproduksjon?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Innledningsvis ønsker jeg å påpeke at en melkekvote er en rett til produksjon som tilligger landbrukseiendommen. Dette har vært et grunnleggende prinsipp siden innføring av kvoteordningen, og baserer seg på et ønske om at produksjonsgrunnlaget skal følge den enkelte landbrukseiendom.

Formålet med kvoteordningen for melk er å tilpasse produksjonen til den aktuelle etterspørselen etter meierivarer. Innenfor denne rammen er det åpnet for fleksibilitet gjennom kjøps- og salgsordningen, men også ved at produsenter kan velge å holde kvoten "sovende".

Sovende kvote omhandles i forskrift om kvoteordning for melk av 1. juli 2003 nr. 14, § 7 om opphør og gjenopptakelse av melkeproduksjon.

En kvote som det ikke produseres melk på, og som ikke er solgt, kalles sovende kvote. Det totale kvantum sovende kvoter er noenlunde stabilt, og utgjør ca. 80 millioner liter. Denne mengden tilsvarer ca 5,5 prosent av dagens totale melkeproduksjon.

En produsent som slutter å produsere melk, eier produksjonsrettigheten til denne melkekvoten i 10 år, til tross for at produsenten ikke leverer melk i denne tiårsperioden. Dette er en ordning som gir produsenten anledning til å gjenoppta produksjonen på sitt bruk innenfor en ti års periode etter at produsenten sluttet å produsere melk, såfremt kvoten ikke er solgt eller bruket har mottatt omstillingsbidrag. Dersom melkeproduksjonen ikke blir gjenopptatt etter ti år, faller melkekvoten bort og landbrukseiendommen har således ikke lenger rett til å produsere melk for levering.

Det er ulike årsaker til at en produsent legger kvoten sovende, alt fra sykdom og yrkesmessige skader til ønske om å starte annen produksjon og usikkerhet knyttet til eiendomsoverdragelse. Ved å legge kvoten sovende har produsent anledning til å gjenoppta melkeproduksjonen på et senere tidspunkt, og ofte er det av hensyn til en fremtidig eiendomsoverdragelse at kvoten legges sovende fremfor å selges. Det er viktig at produsent gis anledning til å ha et opphold i produksjonen uten at han eller hun mister denne produksjonsretten. Kvote tilsvarende ca. 3,7 millioner liter har blitt gjenopptatt hvert år de siste årene.

Produsenter som ønsker å øke sin produksjon, har anledning til å kjøpe kvote innenfor dagens salgs- og kjøpsordning for melkekvoter. Jeg ser det som lite aktuelt å endre regelverket slik at det åpnes for aktivisering av sovende kvoter på andre måter enn det som er mulig i dag. Ut fra omfanget av sovende kvoter, som omtalt tidligere, ville slike endringer fort kunne skape en uoversiktlig situasjon i forhold til formålet med kvoteordningen for melk. Det totale produksjonskvantumet tilpasses markedet for meieriprodukter, og det tildeles ikke kvote utover det vi mener kan avsettes i markedet.