Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1365 (2006-2007)
Innlevert: 10.09.2007
Sendt: 10.09.2007
Besvart: 14.09.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Regjeringen vil satse på å finne effektive behandlingsalternativ for Myalgisk encefalopati (ME) -syke.
Vil statsråden bidra til at alternative metoder som pasientene i dag betaler for, selv kan prøves ut i seriøse forskningsforsøk for å bekrefte eller avkrefte antatte effekter av behandlinger som tilbys, og hvordan ser statsråden på muligheten for å opprette et senter med utradisjonell behandling med offentlig støtte?

Begrunnelse

Fremdeles finnes det ikke noen godkjent effektiv behandling for ME-syke, noe interpellasjonsdebatten tidligere i år også bekreftet. Regjeringen har nå bevilget 5 mill. til et nasjonalt kompetansenettverk med tanke på å bedre behandlingstilbudet til ME-syke, og statsråden har uttalt at hun er villig til å se på alle muligheter som kan gi denne gruppen pasienter effektiv behandling. Slik jeg forsto statsråden, skulle dette også gjelde utradisjonelle behandlingsformer, da den største utfordringen når det gjelder denne sykdommen, ligger i å finne behandlingsmetoder som virker.
I Dokument 15 spørsmål nr. 353 (2006-2007) tok jeg opp en alternativ behandlingsform, Revers Therapy, som var ukjent her i landet.
En helt annen behandlingsform har i sommer fått spesiell omtale i Fædrelandsvennen. Denne behandlingen bygger på gammel kinesisk medisin som beskriver både årsaksforhold og behandling av lidelsen ME.
I et prosjekt som var gjennomført i NAV-bygget på Huseby i Oslo, hadde 25 av 27 ME-syke fått en markert bedring i sykdomsbildet på bare syv uker.
Pasienten som var omtalt i Fædrelandsvennen hadde i lang tid vært totalt pleietrengende og ligget isolert i et mørkt rom, med ørepropper, øreklokker og øyebeskyttelse. Han klarte ikke å gå, og knapt nok å hviske. Gjennom egentreningen og den manuelle behandlingen skjedde det en bedring både han og familien ikke trodde var mulig, og han satt selv oppe og pratet til forsamlingen om sitt nye liv. Alle som deltok i prosjektet hadde selv betalt et stort beløp for behandlingen, da dette ikke er en godkjent behandlingsform.
Jeg var tilhører på denne presentasjonen hvor pasientene som hadde deltatt i behandlingsopplegget og deres pårørende var til stede, og det gjorde et sterkt inntrykk å treffe de som selv kunne fortelle om sin sykdom og bedring. Det ble fremsatt et ønske om å starte opp et senter med støtte fra det offentlige. Når det offentlige helsevesenet ikke kan tilby adekvat behandling, vil det dukke opp alternative behandlingsformer, og av hensyn til pasientene bør disse behandlingsalternativene tas på alvor uansett hvordan de måtte virke. Slik jeg ser det, vil det nå være riktig å gjennomføre seriøse forsøk og forskning for å finne ut hvilke type behandlinger som kan ha god effekt, og det haster når vi vet hvor mange som i dag lider under denne sykdommen. Bred forskning vil også være viktig for å avdekke behandlingsformer som ikke kan påvise noen effekt, men som kun vil føre til store økonomiske utgifter for den syke.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg har fått en rekke henvendelser fra pasienter og pårørende om myalgisk encefalopati (ME) og ulike tilbud om alternative behandlingsformer mot denne sykdommen, herunder det private tilbudet som omtales i spørsmålet. Jeg er derfor godt kjent med hvilken påkjenning det er å være rammet av en alvorlig sykdom som det hittil er lite kunnskap om.
Formålet til lov om alternativ behandling av sykdom mv. er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling samt regulere adgangen til å utøve slik behandling. Private behandlingstilbud som ikke er del av offentlige helsevesen, omfattes ikke av adgangen til å søke pasienterstatning ved Norsk pasienerstatning (NPE) ved eventuelle skader som man blir påført ved behandlingen. Slike behandlingstilbud dekkes ikke av det offentlige.
Midler til alternativ behandling omfatter tiltak som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. O. nr. 98 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 27 (2002-2003). Tiltakene omfatter blant annet drift av Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø og Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) i Tromsø, jf kap 724, post 21 i St.prp. nr 1 (2006-2007).
En ny, treårig samarbeidsavtale mellom helseministrene i Kina og Norge ble inngått i juni 2006. Bruk av tradisjonell kinesisk medisin (TKM) mot ME inngår som en del av dette samarbeidet som koordineres av NAFKAM.
Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å lede og koordinere det nasjonale kompetansenettverket for ME. NAFKAM vil bli trukket inn i dette arbeidet.
NAFKAM har et register for eksepsjonelle sykdomsforløp hvor pasienter med ME som har gjennomgått alternative behandlingsformer og som har merket bedring/forverring etter en behandling, kan sende inn sine historier. Dette muliggjør at forskere i første omgang kan studere pasienthistoriene for å se om det er fellestrekk mht behandling, eller fellestrekk blant pasientenes sykdomsforløp. NAFKAM ønsker å samarbeide om evaluering av denne type behandling.
Det nye kompetansenettverket vil ut fra sitt mandat ta initiativ til forskning og kunnskapsformidling, også når det gjelder alternative behandlingsformer. Samtidig arbeider jeg med løsninger for å styrke behandlingstilbudet til de aller sykeste innenfor det offentlige helsevesenet. Dette vil jeg komme tilbake til i statsbudsjettet for 2008.
I begrunnelsen for spørsmålet omtales at prosjektet har vært gjennomført i NAV-bygget på Huseby. Jeg gjør oppmerksom på at Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ikke er knyttet til dette prosjektet som er et privat tiltak. Jeg har avtalt med Sosial- og helsedirektoratet at direktoratet tar kontakt med prosjektansvarlig for å bli orientert om hans metoder og erfaringer.