Begrunnelse

Fremdeles finnes det ikke noen godkjent effektiv behandling for ME-syke, noe interpellasjonsdebatten tidligere i år også bekreftet. Regjeringen har nå bevilget 5 mill. til et nasjonalt kompetansenettverk med tanke på å bedre behandlingstilbudet til ME-syke, og statsråden har uttalt at hun er villig til å se på alle muligheter som kan gi denne gruppen pasienter effektiv behandling. Slik jeg forsto statsråden, skulle dette også gjelde utradisjonelle behandlingsformer, da den største utfordringen når det gjelder denne sykdommen, ligger i å finne behandlingsmetoder som virker.
I Dokument 15 spørsmål nr. 353 (2006-2007) tok jeg opp en alternativ behandlingsform, Revers Therapy, som var ukjent her i landet.
En helt annen behandlingsform har i sommer fått spesiell omtale i Fædrelandsvennen. Denne behandlingen bygger på gammel kinesisk medisin som beskriver både årsaksforhold og behandling av lidelsen ME.
I et prosjekt som var gjennomført i NAV-bygget på Huseby i Oslo, hadde 25 av 27 ME-syke fått en markert bedring i sykdomsbildet på bare syv uker.
Pasienten som var omtalt i Fædrelandsvennen hadde i lang tid vært totalt pleietrengende og ligget isolert i et mørkt rom, med ørepropper, øreklokker og øyebeskyttelse. Han klarte ikke å gå, og knapt nok å hviske. Gjennom egentreningen og den manuelle behandlingen skjedde det en bedring både han og familien ikke trodde var mulig, og han satt selv oppe og pratet til forsamlingen om sitt nye liv. Alle som deltok i prosjektet hadde selv betalt et stort beløp for behandlingen, da dette ikke er en godkjent behandlingsform.
Jeg var tilhører på denne presentasjonen hvor pasientene som hadde deltatt i behandlingsopplegget og deres pårørende var til stede, og det gjorde et sterkt inntrykk å treffe de som selv kunne fortelle om sin sykdom og bedring. Det ble fremsatt et ønske om å starte opp et senter med støtte fra det offentlige. Når det offentlige helsevesenet ikke kan tilby adekvat behandling, vil det dukke opp alternative behandlingsformer, og av hensyn til pasientene bør disse behandlingsalternativene tas på alvor uansett hvordan de måtte virke. Slik jeg ser det, vil det nå være riktig å gjennomføre seriøse forsøk og forskning for å finne ut hvilke type behandlinger som kan ha god effekt, og det haster når vi vet hvor mange som i dag lider under denne sykdommen. Bred forskning vil også være viktig for å avdekke behandlingsformer som ikke kan påvise noen effekt, men som kun vil føre til store økonomiske utgifter for den syke.