Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1361 (2006-2007)
Innlevert: 07.09.2007
Sendt: 10.09.2007
Besvart: 18.09.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Slik forskriftene til merverdiavgiftsloven er utformet, får skoler drevet av kommunen og fylkeskommunen merverdiavgiftskompensasjon for betalt merverdiavgift ved leie av lokaler, mens private skoler ikke får fradrag for inngående merverdiavgift ved slik leie.
Er dette en tilsiktet virkning, og hva er i så fall begrunnelsen for forskjellsbehandlingen?

Begrunnelse

En privatskole som selv bygger skolebygget de bruker, vil kunne få fradrag for merverdiavgift, mens dersom skolen ønsker å leie fremfor å bygge, avskjæres fradragsretten for inngående merverdiavgift. Dette står i sterk kontrast til skoler drevet av det offentlige, som får merverdiavgiftskompensasjon.
Ifølge forskrift til Lov om merverdiavgift nr 117 kan utleier som leier ut fast eiendom til kommunen registrere seg i merverdiavgiftsmanntallet. Dermed får utleier fradrag for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette vil, slik reglene per i dag bokstavelig talt gjelder, ikke gjelde for utleie til private skoler, og utleie til disse vil dermed bli mindre attraktivt, og slike leietakere vil følgelig måtte betale en høyere leiepris eller eventuelt miste mulighet til leie.
Dette betyr at dersom den private skolen ikke bygger skolebygget selv, vil de måtte betale 25 prosent høyere leiekostnader enn en skole drevet av det offentlige for tilsvarende lokaler, eller måtte gå ned i kvalitet på lokalene.

Det ønskes klargjort om dette virkelig er intensjonen i loven, og om dette eventuelt endres i nær fremtid slik at forskjellsbehandling ikke forekommer. Merverdiavgiftskompensasjonsordningen er jo nettopp etablert for ikke å skape forskjeller mellom offentlige og private.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Før jeg besvarer spørsmålet knyttet til den avgiftsmessig ulike behandlingen av kommunale og private skoler vil jeg redegjøre for den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren.
Ved lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. (kompensasjonsloven) ble det fra 1. januar 2004 innført en ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift i kommunesektoren. Formålet med ordningen er å nøytralisere konkurransevridninger som følge av
merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgiftsregelverket kan skape vridninger når en ikke- merverdiavgiftspliktig virksomhet står overfor valget mellom å kjøpe en merverdiavgiftspliktig ytelse fra andre eller å produsere den selv. Kjøpes ytelsen fra andre, påløper merverdiavgift som ikke kan fradragsføres av virksomheten. Produseres ytelsen med egne ansatte, påløper det ikke merverdiavgift.
Den generelle kompensasjonsordningen innebærer i utgangspunktet at kommunene får kompensert merverdiavgiften på anskaffelse av alle varer og tjenester. På denne måten vil kjøp og egenproduksjon av avgiftspliktige tjenester likestilles. Den generelle kompensasjonsordningen avløste en tidligere begrenset ordning som innebar at kommunene fikk kompensert merverdiavgiften på enkelte tjenesteområder (vask og rens av tekstiler, arbeid på bygg, anlegg og annen fast eiendom samt renhold). Den generelle kompensasjonsordningen er nærmere beskrevet i NOU 2003: 3 Merverdiavgiften og kommunene og i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer (kap. 20).
Ut fra formålet framgår det at den generelle kompensasjonsordningen ikke er noen støtteordning for kommunene. Kompensasjonsordningen er finansiert av kommunesektoren selv ved at de er trukket i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen. Ordningen er således provenynøytral for statskassen.
For i noen grad å motvirke nye konkurransevridninger som den generelle kompensasjonsordningen gir opphav til, er også private og ideelle
virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale
tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre omfattet av
ordningen. Så langt det er mulig er disse virksomhetene trukket i statlige overføringer og har i prinsippet også finansiert ordningen selv. Dersom den generelle kompensasjonsordning skulle gjelde alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver ville den blitt meget omfattende. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) kap. 20.8.2.2, anså departementet det derfor nødvendig, ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, å begrense hvilke private virksomheter som skal være kompensasjonsberettiget til de tre ovennevnte områdene. Stortinget sluttet seg til denne vurderingen, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.
Jeg vil deretter gi kommentarer til det spørsmålet som er reist i forhold til privatskolers leie av lokaler. Regelverket på dette området på dette området er nokså komplekst, og jeg vil derfor holde meg til hovedlinjene i dette.
Det følger av det jeg har redegjort for ovenfor, at en privat virksomhet som oppfører en skole og selv driver lovpålagte undervisningstjenester i lokalene får kompensert merverdiavgiften både på byggekostnadene og på anskaffelser i forbindelse med skoledriften. Dersom en privat virksomhet fører opp et skolebygg, men leier ut lokalene til et annet rettssubjekt som driver skolen, vil den private virksomheten imidlertid ikke være kompensasjonsberettiget. Dette skyldes at utleie av fast eiendom ikke er noen lovpålagt oppgave. Det rettssubjektet som driver lovpålagte undervisningstjenester i de leide lokalene vil likevel være kompensasjonsberettiget for merverdiavgift på anskaffelser til selve skoledriften. Som representanten Rytman er inne på i sitt spørsmål, vil den private virksomheten likevel ikke være kompensasjonsberettiget for merverdiavgift på oppføringskostnader. Grunnen til dette vil jeg redegjøre for nedenfor.
Som kjent er omsetning og utleie av fast eiendom ikke merverdiavgiftspliktig. På området for fast eiendom medfører den generelle kompensasjonsordningen derfor særlige problemstillinger. Kommunenes rett til kompensasjon ved oppføring av bygg kan bl. a. føre til at kommunene oppfordres til å eie fast eiendom framfor å leie denne av andre. For å motvirke dette ble det fra 1. januar 2004 foretatt en endring i forskrift 6. juni 2001 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (forskrift nr. 117). Den frivillige registreringsordningen ble da utvidet til å også omfatte utleie til kommunene, selv om lokalene ikke brukes til avgiftspliktig virksomhet.
Spørsmålet om utvidelse av forskrift nr. 117 er omtalt i kap. 20.6.1.3 i Ot.prp. nr. 1 (2003- 2004):

"Utvalget har vist til at et tiltak f or å motvirke konkurransevridninger mellom
kommunal og privat virksomhet er å utvide dagens frivillige registreringsordning
etter forskrift 6. juni 2001 om frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til
bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven (forskrift nr. 117), slik at den også gjelder ved utleie til kommunale virksomheter som ikke driver avgiftspliktig virksomhet. En slik utvidelse vil ikke omfatte tilfeller hvor leietakeren er
en privat næringsdrivende som driver ikke-avgiftspliktig virksomhet. Det samme vil
være tilfelle hvor leietakeren som driver ikke-avgiftspliktig virksomhet, er en
kommunal virksomhet som er utskilt som et eget selskap etter aksjelovene eller
selskapsloven. "

I kap. 20.8.3 samme sted heter det:

"Fordi omsetning og utleie av fast eiendom ikke er merverdiavgiftspliktig, kan en generell kompensasjonsordning gi kommunen en oppfordring til å føre opp bygg selv fremfor å kjøpe eller leie disse av andre. Hvis kommunen selv fører opp bygget, vil merverdiavgiften på byggekostnadene være kompensasjonsberettiget. En privat
byggherre som leier ut et bygg til en kommune vil derimot ikke være
kompensasjonsberettiget. For å motvirke disse konkurransevridningene, anbefalte
utvalget at dagens frivillige registreringsordning etter forskrift 6. juni 2001 om
frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er
registrert etter merverdiavgiftsloven (forskrift nr. 117), utvides til å omfatte også utleie til kommunale virksomheter. Dette gjelder selv om lokalene ikke brukes til avgiftspliktig virksomhet, jf. NOU2003:3 kapitel 11.3.2.3. Private utleiere får dermed fradragsrett for inngående merverdiavgift og unngår konkurranseulempen ved å legge merverdiavgift på leievederlaget. Høringsinstansene har gitt tilslutning til utvalgets anbefaling. Departementet slutter seg til løsningen og vil utvide forskrift nr.
117 med virkning fra 1. januar 2004. "

Stortinget sluttet seg til departementets forslag, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.
For private kompensasjonsberettigede kan det oppstå en tilsvarende
konkurransevridning mellom det å eie fast eiendom selv eller å kjøpe eller leie denne av
andre. En privat barnehage eller en privat grunnskole vil for eksempel få kompensert merverdiavgiften på sine byggekostnader ved oppføringen av barnehagen og skolen. Skal barnehagen eller skolen leie bygningen, vil utleier derimot ikke få kompensert eller fradragsført merverdiavgiften. Tilsvarende vil gjelde for et privat sykehjem. Som det framgår ovenfor, ble det i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) presisert overfor Stortinget at utvidelsen av forskrift nr. 117 til å gjelde utleie til kommunal ikke-avgiftspliktig virksomhet, ikke ville omfatte tilfeller hvor leietakeren er en privat næringsdrivende som driver ikke-avgiftspliktig virksomhet. Etter tilslutningen til departementets forslag, har Stortinget heller ikke reist spørsmål om forskriften bør utvides til å motvirke ytterligere konkurransevridninger. Slik forskrift nr. 117 er utformet i dag, er det derfor en klar rettstilstand som innebærer at den ikke omfatter utleie til private kompensasjonsberettigede virksomheter. Dette framgår også av departementets
fortolkingsuttalelse av 2. mars 2004 om den generelle kompensasjonsordningen.
Kompensasjonsordningen er under løpende vurdering, men det foreligger ingen konkrete planer om endring av kompensasjonsordingen på dette området.