Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1371 (2006-2007)
Innlevert: 13.09.2007
Sendt: 14.09.2007
Besvart: 24.09.2007 av miljøvernminister Helen Bjørnøy

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Undertegnede er blitt gjort kjent med en situasjon der en dykker har fått overdratt eierrettighetene til et skip, men siden blitt bøtelagt for å berge gjenstander fra skipet, pga. brudd på kulturminnelovens kapittel IV. Lov og forskrift kan synes å være noe uklar når det finnes registrerte eiere på forliste fartøyer eldre enn 100 år.
Vil statsråden ta initiativ til lovendring eller klargjørende forskrifter for å gjøre det enklere å berge gjenstander fra eget vrak?

Begrunnelse

Kulturminnelovens kapittel IV omhandler skipsfunn og fartøyvern. Loven omtaler de skip som er over hundre år gamle og rettmessig eier ikke kan finnes. Imidlertid kan det synes som om lov og forskrift er noe uklar i forhold til de tilfeller hvor det finnes en eier. Praksis kan også tilsynelatende virke noe vilkårlig i de tilfeller eier ønsker å berge gjenstander fra skip eldre enn 100 år. Berging av slike gjenstander kan være viktige bidrag til museale samlinger og har jo strengt tatt bare meget begrenset museal og kulturminneverdi på havbunnen. I tillegg vil jo disse gjenstandene på sikt forvitre og forsvinne dersom de blir liggende eksponerte i havet.

Helen Bjørnøy (SV)

Svar

Helen Bjørnøy: Kulturminneloven § 14 regulerer eiendomsretten til skipsvrak eldre enn 100 år. Det fremgår videre i bestemmelsen at det - uavhengig av hvem som eier vraket - kun er rette myndighet som har anledning til å fjerne gjenstander fra vraket, og at verken eier eller andre kan gjøre slike inngrep uten særskilt tillatelse. Rette myndighet i dette tilfellet er Riksantikvaren. Jeg kan ikke se at kulturminneloven er uklar i spørsmålet om adgangen til å fjerne gjenstander fra skipsvrak som er eldre enn hundre år.
Kulturminnelovens formål er å gi skipsvrak eldre enn 100 år, samt gjenstandene i dette, et tydelig vern som ivaretar de historiske verdiene knyttet til dem. Ut fra de hensyn som skal ivaretas gjennom kulturminneloven og de erfaringer vi har med praktiseringen av loven, ser jeg ingen grunn til å gjøre endringer i den aktuelle bestemmelsen.