Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1372 (2006-2007)
Innlevert: 13.09.2007
Sendt: 14.09.2007
Besvart: 20.09.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Kan statsråden redegjøre for hvor vide fullmakter NAV kontroll skal ha for å etterforske mistanke om trygdejuks, og samtidig gi sitt syn på forholdet mellom NAV kontroll og politiet?

Begrunnelse

NAV kontroll ved direktør Magne Fladby imøteser en debatt om NAV-systemets adgang til innsyn i pasientjournaler i forbindelse med det nye lovforslaget som er sendt på høring. Det er viktig å avsløre trygdejuks, men det foreligger en fare for at NAV Kontroll får store fullmakter for å drive etterforskning. I den forbindelse er det et spørsmål om hva slags myndighet og samarbeid det formelt skal være mellom NAV kontroll, politiet og ligningsmyndighetene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Etaten skal føre kontroll med utbetalingen av de stønadene de forvalter. Det følger av Arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 4 at dette er en av etatens hovedoppgaver. Arbeids- og velferdsetaten har imidlertid ingen fullmakt til å drive etterforskning i straffeprosessuell forstand.

Arbeidet med å avdekke trygdemisbruk vil i enkelte tilfeller kunne innebære en omfattende utredning. Utredningen har i første omgang til formål å avdekke og korrigere en eventuell feilutbetaling. I tillegg vil etaten måtte vurdere om det kan ha foregått straffbare handlinger som skal politianmeldes. Etaten ønsker i størst mulig grad å unngå anmeldelse av forhold hvor det ikke har foregått noe straffbart. Derfor er det viktig å foreta en grundig utredning av saken før etaten eventuelt anmelder noen til politiet for trygdemisbruk.

I arbeidet med å avdekke feilutbetalinger og eventuelt beslutte strafferettslig forfølging er det et tett samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, politiet og andre myndigheter. Etatens utredning i denne typen saker innebærer i mange tilfeller at politiets etterforskning kan begrenses. Grensen for hva politiet gjør i slike saker og hva etaten gjør er imidlertid regulert av hvilke hjemler etatene har. Arbeids- og velferdsetaten har ingen straffeprosessuelle fullmakter og utreder kun forholdet forvaltningsrettslig. Utredning av sakene skjer innenfor folketrygdlovens bestemmelser. Det er imidlertid viktig at etaten benytter sin fagkompetanse for å klarlegge fakta i saken, og sammenstille de aktuelle data på en profesjonell måte slik at politiet får et best mulig grunnlag for sin etterforskning.

NAV Kontroll har etablert et godt samarbeid med politiet de fleste steder. Etter et møte med Politidirektoratet i vår har det vært avviklet møter med samtlige politidistrikter for å legge forholdene best mulig til rette for et godt samarbeid innenfor gjeldende lovverk. I disse møtene har det vært fokusert på den sterke økningen i antall anmeldelser fra Arbeids- og velferdsetaten, kvaliteten i etatens anmeldelser og generelt om de respektive etatenes roller i arbeidet mot trygdemisbruk. I flere av de store trygdemisbrukssakene har etaten bistått med sin fagkompetanse i forbindelse med politiets etterforskning. Arbeids- og velferdsetaten har ikke bistandsrevisorer hos politiet - slik som skatteetaten har - men har et forsøksprosjekt i Oslo hvor en av de ansatte har en hospiteringsrolle hos politiet etter mønster fra skatteetaten.

I tråd med Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet (2004 - 2007) har NAV Kontroll utviklet et godt samarbeid med andre etater, spesielt skatteetaten. I mange av trygdemisbrukssakene er det mistanke om "svart arbeid" samtidig som personer mottar sykepenger, uførepensjon eller dagpenger. I slike saker er det viktig med tett samarbeid for å koordinere og effektivisere kontrollvirksomheten.

Det er uttrykkelig presisert i lovforslaget som nå er til høring (høringsnotat om tiltak mot trygdemisbruk mv.), at etaten har lovhjemmel til å innhente journal i den utstrekning slike opplysninger er nødvendige. Det fremgår av høringsforslaget at hjemmelen til å innhente opplysninger etter § 21-4 første ledd også i dag omfatter journaler til behandlere, både for å vurdere retten til en stønad og til å vurdere refusjonskrav mot arbeids- og velferdsetaten fra behandlere, tjenesteytere eller leverandører. Journaler er nå ikke direkte nevnt i bestemmelsen, og man har ofte hatt diskusjoner med behandlingspersonell i forhold til om etaten kan hente journaler, blant annet som følge av at denne gruppen er usikre på dette ift. den yrkesmessige taushetsplikten.

Spørsmålet om innhenting av journaler vil ventelig bli utførlig kommentert i høringsrunden, både med utgangspunkt i personvernhensyn og i hensynet til å hindre eller avdekke trygdemisbruk. Det endelige lovforslaget vil måtte representere en avveining mellom disse hensynene, der det vil være viktig å klarlegge i hvilken utstrekning og på hvilket grunnlag journaler kan innhentes.

Etter min vurdering er det imidlertid misvisende å anta at det ligger en konflikt eller en uheldig rollesammenblanding i forhold til politiets ansvar for straffeprosessuell forfølgning. Som det går fram av dette brevet, vil det være en grunnleggende forutsetning for politiets arbeid med saker som anmeldes at Arbeids- og velferdsetaten har foretatt en tilfredsstillende faglig utredning av saken før anmeldelsen. Til dette trenger etaten hjemler for å innhente opplysninger, men også administrative instrukser for å sikre at hjemlene brukes i samsvar med intensjonene.