Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjettet for 2006 foretok Regjeringen en gjennomgang av egenandelssystemet. I den forbindelse hadde Regjeringspartiene en felles merknad i budsjettinnstillingen, der det fremgår at det blir lagt til grunn at Regjeringen løpende vurderer behovet for ytterligere tiltak når det gjelder egenandelene. Dette ble sett i sammenheng med Soria Moria-erklæringens målsetting og at egenandelene fortsatt representerer en økonomisk byrde for enkelte pasienter.
Regjeringen har bare i begrenset grad fulgt opp Soria Moria-erklæringen, der det står at Regjeringen ønsker å " redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå ."
Kiropraktorhjelp er kostbart sammenlignet med andre helsetjenester og til hinder for at mange pasienter med behov for kiropraktorbehandling oppsøker slik hjelp. Etter dagens ordning dekker det offentlige kostnadene til helsehjelp fullt ut hos enkelte grupper privatpraktiserende helsepersonell på grunnlag av diagnose. Dette gjelder bl.a. fysioterapi og tannhelsetjenester. Undersøkelse og behandling hos fysioterapeut er også omfattet av ordningen med "egenandelstak-2". Den store forskjellen i pasientenes egenandel gjør at mange pasienter som ville hatt mest nytte av kiropraktorbehandling, velger eller blir henvist til annen behandling fordi det andre alternativet er vesentlig rimeligere eller gratis. Et eksempel på en slik gruppe er kvinner med rygg- og bekkenplager som har rett til gratis fysioterapibehandling under og etter svangerskap. Dersom de velger kiropraktorbehandling, blir de belastet med store egenandeler. Ved kiropraktorhjelp kunne mange i denne pasientgruppen stått lenger i arbeidslivet under svangerskap. Sentrale myndigheter har i flere sammenhenger likestilt kiropraktor med andre helsetilbud innen de diagnoser det henvises til. Det fremstår som urimelig at kvinner med bekkenløsning ikke kan oppsøke den helsehjelp de ville hatt best nytte av, som følge av manglende offentlige støtte.