Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1406 (2006-2007)
Innlevert: 24.09.2007
Sendt: 24.09.2007
Besvart: 03.10.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Kan helseministeren redegjøre for om det foreligger planer for å skjerme behandlingstrengende grupper med muskel/skjelettlidelser slik at de kan få dekket nødvendig hjelp hos kiropraktor i større grad en tilfellet er i dag?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjettet for 2006 foretok Regjeringen en gjennomgang av egenandelssystemet. I den forbindelse hadde Regjeringspartiene en felles merknad i budsjettinnstillingen, der det fremgår at det blir lagt til grunn at Regjeringen løpende vurderer behovet for ytterligere tiltak når det gjelder egenandelene. Dette ble sett i sammenheng med Soria Moria-erklæringens målsetting og at egenandelene fortsatt representerer en økonomisk byrde for enkelte pasienter.
Regjeringen har bare i begrenset grad fulgt opp Soria Moria-erklæringen, der det står at Regjeringen ønsker å " redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå ."
Kiropraktorhjelp er kostbart sammenlignet med andre helsetjenester og til hinder for at mange pasienter med behov for kiropraktorbehandling oppsøker slik hjelp. Etter dagens ordning dekker det offentlige kostnadene til helsehjelp fullt ut hos enkelte grupper privatpraktiserende helsepersonell på grunnlag av diagnose. Dette gjelder bl.a. fysioterapi og tannhelsetjenester. Undersøkelse og behandling hos fysioterapeut er også omfattet av ordningen med "egenandelstak-2". Den store forskjellen i pasientenes egenandel gjør at mange pasienter som ville hatt mest nytte av kiropraktorbehandling, velger eller blir henvist til annen behandling fordi det andre alternativet er vesentlig rimeligere eller gratis. Et eksempel på en slik gruppe er kvinner med rygg- og bekkenplager som har rett til gratis fysioterapibehandling under og etter svangerskap. Dersom de velger kiropraktorbehandling, blir de belastet med store egenandeler. Ved kiropraktorhjelp kunne mange i denne pasientgruppen stått lenger i arbeidslivet under svangerskap. Sentrale myndigheter har i flere sammenhenger likestilt kiropraktor med andre helsetilbud innen de diagnoser det henvises til. Det fremstår som urimelig at kvinner med bekkenløsning ikke kan oppsøke den helsehjelp de ville hatt best nytte av, som følge av manglende offentlige støtte.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Jeg vil innledningsvis påpeke at jeg ikke deler stortingsrepresentant Giltuns oppfatning om at regjeringen i begrenset grad har fulgt opp Soria Moria erklæringen om å redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå. Samlet sett er egenandelsnivået netto mer enn 200 mill. kroner lavere i 2007 enn i Bondevik II regjeringens budsjettforslag for 2006. Dette er knyttet til senking av egenandelstak 2 fra kr. 3500 til kr. 2500, reversering av de nye egenandelene på fysioterapi for diagnosepasienter, senking av prisnivået på legemidler og prisjustering av egenandelene i 2007.

Jeg er fullt klar over de forskjeller i egenandeler/egenbetaling som gjelder for behandling hos henholdsvis fysioterapeut og kiropraktor. Dette skyldes dels at den offentlige finansiering av kiropraktorbehandling i form av stønad fra folketrygden er lavere enn for fysioterapibehandling. Det skyldes også at kiropraktorene har fri prissetting for sine tjenester.

Folketrygden yter stønad for inntil 14 behandlinger hos kiropraktor per behandlingsår. I inneværende år er stønaden på 100 kroner ved undersøkelse og 50 kroner ved behandling. Stønadsordningen ble forbedret fra 1. januar 2006 da det fra dette tidspunktet ikke lenger er krav om henvisning fra lege for å få stønad til behandling hos kiropraktor. Dette innbærer at samtlige pasienter som oppsøker kiropraktor i privat praksis har rett til stønad til dekning av utgifter uten å først måtte oppsøke lege. Pasienten sparer således tid og penger og kommer raskere til kiropraktor.

Mange pasienter har utbytte av behandling hos kiropraktor og kiropraktorer er en viktig gruppe når det gjelder diagnostisering og behandling av muskel- og skjelettlidelser. Departementet er kjent med at anslagsvis 180 000 - 200 000 pasienter og antatt ca. syv prosent av den voksne befolkningen behandles årlig hos kiropraktor. De fleste av disse pasientene er yrkesaktive. Mange pasienter antas å få 6-10 behandlinger per år.

En eventuell innlemming av kiropraktorbehandling i egenandelstakordning forutsetter at staten etablerer offentlige honorartakster og egenandel slik det er gjort for tannbehandling. Både spørsmålet om økning av trygdens refusjoner til kiropraktorbehandling og eventuell etablering av skjermingsordning for slik behandling inngår i de ordinære budsjettprosesser.

Når det gjelder pasienter som på grunnlag av diagnoser får dekket egenandel ved behandling hos fysioterapeut med driftsavtale med kommunen, viser jeg til mitt svar av 12. juni d.å. til representant Giltuns spørsmål nr. 1143 til skriftlig besvarelse.