Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1395 (2006-2007)
Innlevert: 18.09.2007
Sendt: 18.09.2007
Besvart: 26.09.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Mener finansministeren det er et riktig prinsipp at en persons inntektsstørrelse blir bestemmende for hvor stort tap på aksjehandel som skal gi fremtidig fradrag i skatten, og mener finansministeren det er riktig at fremførbart aksjetap skal reduseres med personfradrag i forbindelse med fremføring av underskuddet til senere år?

Begrunnelse

Dersom det er slik, favoriseres personer med høyere inntekter. Dersom man har underskudd på aksjehandel, men ikke stor nok inntekt for øvrig i samme år, praktiserer ligningsmyndighetene regelverket slik at underskuddet fremføres til neste inntektsår, men redusert for personfradrag. Dette innebærer forskjellsbehandling ut fra inntektens størrelse, slik at de med lavere inntekt kommer dårligere ut. Det ønskes redegjort for om dette er en riktig fortolkning av regelverket, og om finansministeren mener dette er et rettferdig regelverk.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Retten til personfradrag er hjemlet i skatteloven § 15-4 i kapitlet om skattesatser, og ble tidligere kalt klassefradrag. Personfradraget skiller seg prinsipielt sett fra de øvrige fradragene etter skatteloven, og må ses som en del av den generelle satsstrukturen i skattesystemet. Personfradraget representerer ikke en bestemt kostnad skattyter har hatt, og trekkes ikke fra ved fastsetting av skattegrunnlaget alminnelig inntekt (nettoinntekten). Dette betyr at den ordinære skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt ikke inntrer før inntekten passerer personfradragets størrelse. Fradraget fungerer dermed som en 0-sats på denne første del av alminnelig inntekt, og gjør inntektsbeskatningen mer progressiv. Begrunnelsen ligger i skatteevnehensyn. Fradraget fastsettes årlig av Stortinget til et bestemt beløp, og er uavhengig av størrelsen på skattyters inntekt.

Andre fradrag, herunder fradrag for tap på aksjer, kan lede til at alminnelig inntekt (nettoinntekten) blir lavere enn personfradraget, evt. negativ. Da blir det ingen skatt på alminnelig inntekt, og personfradraget blir ikke fullt utnyttet, evt. ikke utnyttet i det hele tatt. Ubenyttet personfradrag kan imidlertid ikke fremføres til særskilt fradrag (med økt 0-skattevirkning) neste år. Fremføringsadgangen gjelder underskudd i form av negativ, alminnelig inntekt, uten hensyn til personfradraget. Begrunnelsen for dette er at personfradraget som nevnt tilhører satsstrukturen for skatt på alminnelig inntekt, og at det ikke er behov for utnyttelse av personfradraget for et år, selv når skatten på alminnelig inntekt blir 0 dette året av andre grunner.

Det er ingen grunn til at løsningen bør bli en annen fordi om det er fradragstypen aksjetap som leder til at alminnelig inntekt blir negativ, og personfradraget dermed blir helt uutnyttet. Også i et slikt tilfelle fremføres underskuddet (den negative, alminnelige inntekten) til fradrag neste år, upåvirket av personfradraget,

Det blir ikke riktig å si at fremføringsadgangen for underskudd er redusert med personfradraget. Noe faktisk underskudd et år er det ikke før alminnelig inntekt blir negativ, og dette påvirkes som nevnt ikke av personfradraget. Det forhold at årets personfradrag ikke utnyttes når alminnelig inntekt er negativ, innebærer ikke noen reduksjon av retten til fremføring av det faktiske underskudd som denne negative inntekten representerer. Fremføringsadgangen for underskudd har ikke som formål å sikre utnyttelse av ellers uutnyttet personfradrag.