Skriftlig spørsmål fra Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1397 (2006-2007)
Innlevert: 19.09.2007
Sendt: 19.09.2007
Besvart: 27.09.2007 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF)

Spørsmål

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Ser statsråden en mulig konflikt mellom regelverket for forsørgerplikt i henholdsvis Statens lånekasse sitt regelverk for utdanningsstøtte og i NAVs regelverk for bidragsplikt, og er det i så fall aktuelt for statsråden å vurdere en endring i Lånekassens regelverk?

Begrunnelse

I et konkret tilfelle blir en skoleelevs stipend redusert med 3000 kr på grunn av stefars inntekt. Dette skyldes § 7 i utdanningsloven som sier at steforeldre sidestilles med biologiske foreldre når det gjelder forsørgelse. Lånekassen vil med andre ord iht. loven forholde seg til at stefar har forsørgerplikt. Samtidig gir ikke NAV fradrag i bidrag for slikt forsørgeransvar ved beregning av bidragsplikt.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Som representanten Woie Duesund påpeker, går det fram av utdanningsstøtteloven § 7 at steforeldre likestilles med biologiske foreldre når det gjelder forsørgelse. Ny lov om utdanningsstøtte ble behandlet av Stortinget sommeren 2005 og ble vedtatt med denne presiseringen av likestillingen mellom biologiske foreldre og steforeldre. I forskriftene til utdanningsstøtteloven har departementet fastsatt unntak fra behovsprøving mot steforeldres inntekt og formue. Det ses bort fra deres inntekt og formue når eleven bor utenfor foreldrehjemmet og det er lagt fram opplysninger som gjør at det er rimelig.
Ifølge barneloven skal foreldrene etter evne bære utgiftene til forsørgelse og utdanning fram til barnet er 18 år. Barn har også krav på pengetilskudd etter fylte 18 år når de fortsetter med videregående opplæring og foreldrene har økonomisk evne til å yte støtte, jf. § 68. Utdanningsstøtte fra det offentlige gjennom Lånekassen til unge elever i videregående opplæring, må således ses som et supplement til familieøkonomien. Når foreldrene ikke bor sammen, har den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet, plikt til å betale barnebidrag, jf. barneloven § 67. Bidragsplikt etter barneloven gjelder ikke overfor barnets sosiale foreldre.
Behovsprøving mot steforeldres inntekt og formue har tidligere vært vurdert av Justisdepartementets lovavdeling, som har uttalt at det ikke er i strid med lov eller anerkjente rettsprinsipper å ta stemors/stefars økonomi i betraktning ved tildeling av behovsprøvd støtte.
Det å leve sammen som en familie medfører normalt en deling av felles utgifter, herunder kost og losji for hele familien. Det vil være vanskelig å skille ut den delen av familiens utgifter som knytter seg til barnet. Etter ekteskapsloven § 38 har ektefeller sammen ansvaret for de utgifter og det arbeidet som den felles husholdningen krever.
Jeg mener vi i forskriftene til loven tar hensyn til at steforeldre kan ha særlige forpliktelser i og med at det er gitt en rimelig åpning for å se bort fra deres økonomi når eleven må bo utenfor hjemmet under skolegangen.