Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2 (2007-2008)
Innlevert: 02.10.2007
Sendt: 03.10.2007
Besvart: 11.10.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Jeg vil be om en detaljert oversikt over alle vedtatte skatte- og avgiftsendringer i denne perioden som har påvirket en person med 430 000 kr (i 2005-verdi) i inntekt målt mot vedtatt skatte- og avgiftsopplegg for 2005. Jeg ber om at det lages tre eksempler; a) en person som ikke er i formue-skatteposisjon, b) en person som er i formueskatteposisjon, og c) en person som er i formueskatteposisjon og i tillegg hadde maksimal sparing i IPA.
Kan statsråden legge frem oversikten med både påløpte og bokførte anslag?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det forutsettes at det vises til lønnsinntekt for en person i skatteklasse 1.

Tabell 1 viser vedtatte endringer i satser og beløpsgrenser i budsjettene for 2006 og 2007 som påvirker skatten på en lønnsinntekt på 430 000 kroner (2005-verdi) direkte.

Tabell 1

Endringer i satser og beløpsgrenser i 2006 og 2007 som berører en lønnsinntekt på 430 000 kroner (2005-verdi). Provenyvirkning i budsjettåret, anslag fra de respektive budsjettene, dvs. målt ift. hhv. lønnsjusterte 2005-regler og 2006-regler. Mill. kroner

(Se lenke nederst for oversikt over tabell 1)



I Regjeringens budsjettforslag for 2008 holdes satser og beløpsgrenser i lønnsbeskatningen reelt uendret.

I tillegg til endringene i tabell 1 kan endringer i skattegrunnlagene påvirke skatten. I budsjettene for 2006 og 2007 vil dette bl.a. gjelde endrede skatteregler for arbeidsgivers dekning av utgifter til telekommunikasjon og økt fradrag for fagforeningskontingent. I Regjeringens budsjettforslag for 2008 vil det bl.a. kunne gjelde økt foreldrefradrag, ytterlige økning i fagforeningsfradraget og innføring av skatt på overskudd på overnatting ved tjenestereiser. Dette er ikke inkludert i regneeksemplene nedenfor.

Tabell 2 viser endringer i formuesskatten som er gjennomført i 2006 og 2007 og foreslått i 2008-budsjettet, og som er inkludert i regneeksemplene b og c nedenfor.

Tabell 2

Endringer i formuesskatten i 2006 og 2007 samt forslag i 2008-budsjettet. Provenyvirkning i budsjettåret, anslag fra de respektive budsjettene, dvs. målt ift. hhv. lønnsjusterte 2005-, 2006-, og 2007-regler. Mill. kroner

(Se lenke nederst for oversikt over tabell 2)



a) Regneeksempel - kun lønnsinntekt

Det forutsettes at personen har en lønnsvekst over perioden tilsvarende anslått lønnsvekst i budsjettene for hhv. 2006, 2007 og 2008. For øvrig forutsettes det at personen kun har standardfradrag (minstefradrag og personfradrag).

Tabell 3

Regneeksempel: skatt på lønnsinntekt på 430 000 kroner (2005-verdi). Kroner og pst.

(Se lenke nederst for oversikt over tabell 3)



b) Regneeksempel - lønnsinntekt og skattepliktig formue

I spørsmålet er det ikke spesifisert hvilken formue som skal legges til grunn. Det forutsettes at personen i eksempel a er enslig og har en formue som består av en bolig med ligningsverdi på 200 000 kroner i 2005 og aksjer til en markedsverdi av 500 000 kroner. En ligningsverdi på 200 000 kroner for bolig i 2005 representerer om lag gjennomsnittlig ligningsverdi for skattytere med inntekt på 430 000 kroner. En aksjeformue på 500 000 kroner vil derimot ikke være representativ, men er benyttet for å fange opp virkningen av redusert og fjernet aksjerabatt kombinert med økning i bunnfradraget.

Tabell 4

Regneeksempel: skatt på lønnsinntekt på 430 000 kroner (2005-verdi), ligningsverdi av bolig på 200 000 kroner i 2005, aksjeformue på 500 000 kroner og ingen gjeld. Enslig person. Kroner og pst.

(Se lenke nederst for oversikt over tabell 4)



Fram til og med inntektsåret 2005 ble ektefeller skattlagt i klasse 2 i formuesskatten. Avviklingen av klasse 2 i formuesskatten i 2006 innebar en fordel for ektepar siden ektefellene dermed fikk hvert sitt bunnfradrag. I tabell 5 er derfor skatten vist dersom personen er gift, og ektefellene samlet har formue bestående av bolig med ligningsverdi på 400 000 kroner og aksjeformue til en verdi av 1 mill. kroner. Formuen deles likt mellom ektefellene.

Tabell 5

Regneeksempel: skatt på lønnsinntekt på 430 000 kroner (2005-verdi), felles formue med ektefelle bestående av ligningsverdi av bolig på 400 000 kroner i 2005, aksjeformue på 1 mill. kroner og ingen gjeld, formuen fordeles likt mellom ektefellene. Kroner og pst.

(Se lenke nederst for oversikt over tabell 5)

c) Regneeksempel - lønnsinntekt, skattepliktig formue og maksimal sparing i IPA

I tabell 6 vises skatten dersom personen i tillegg sparte maksimalt i den tidligere IPA-ordningen som gjaldt fram til 12. mai 2006 (40 000 kroner årlig), og sparer maksimalt i den nye individuelle pensjonsordningen som foreslås med virkning fra 2008 (15 000 kroner årlig). Det forutsettes at personen sparer jevnt over året, og at han/hun ikke sparer noe utover innskudd i tidligere og ny pensjonsordning. Dersom personen erstatter pensjonssparingen med for eksempel sparing i bank, vil inntektsskatt på renteavkastningen og formuesskatt på bankinnskuddet gi noe høyere samlet skatt enn i eksemplet, men økningen er så liten at den ikke vil påvirke skatteprosenten.

Tabell 6

Regneeksempel: skatt på lønnsinntekt på 430 000 kroner (2005-verdi), ligningsverdi av bolig på 200 000 kroner i 2005, aksjeformue på 500 000 kroner og ingen gjeld. Maksimal sparing i tilgjengelige pensjonsordninger, for øvrig ingen sparing. Enslig person. Kroner og pst.

Se lenke for oversikt over tabellene 1-6: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2007/Svar-pa-spm-2-fra-stortingsrepresentant-.html?id=485415