Begrunnelse

Ved innføring av Kunnskapsløftet ble det åpnet for muligheten for at elever på ungdomstrinnet kunne ta fag i videregående opplæring. Ved et slikt system åpner man for at skoleiere av grunnskole og videregående kan samarbeide om å tilby elever på ungdomstrinnet fag i videregående opplæring for å sikre fleksibilitet i utdanningsløpet. Imidlertid viser rapporter fra skoler rundt omkring i landet at omfang og innretning på ordningen varierer, i og med at det er kommuner og fylkeskommuner som er eiere av henholdvis grunnskoler og videregående skoler. Slik vil det variere fra kommune til kommune om elevene på ungdomstrinnet faktisk får dette tilbudet, og omfanget av tilbudet vil også variere.
Et nytt problem oppstår i forhold til kostnadsfordeling siden grunnskoler og videregående skoler belaster ulike budsjetter, og det er ulike nivåer som er skoleeier. I enkelte fylker fakturerer fylkeskommunene grunnskolene for elever på ungdomstrinnet som tar fag i videregående opplæring, mens det andre steder er organisert som et spleiselag mellom kommuner og fylkeskommuner. Et slikt system kan være uheldig siden tilbudet elevene da får, er avhengig av om kommunen/fylkeskommunen er positivt innstilt til ordningen og hvordan de prioriterer offentlige midler.