Arne Sortevik (FrP): Jeg viser til svar på spm nr 1401 (2006-2007). I Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2004-2005) gjennom Innst. S. nr 217 (2004-2005) og i debatten om saken ble det gjort helt klart at en utvidet billighetserstatning ikke ville avskjære den enkelte fra å gå til individuelt erstatningsrettslig søksmål. Derimot vil risikoen for å bli sittende igjen med krav om å dekke statens saksomkostninger ved et ev. tap kunne hindre slike søksmål.
Hvordan vil statsråden sikre at dette ikke stopper barnehjemsbarn som vil gå til sak?
Begrunnelse
Spørsmålet dreier seg fortsatt om barnehjemsbarn som har vært utsatt for grov omsorgssvikt under offentlig omsorg i barnehjem, og der både grov omsorgssvikt og grove overgrep er avdekket gjennom offentlig granskning av forhold i offentlige barnehjem.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 24 (2004-2005) ble barnehjemsbarna sikret utvidet billigshetserstatning. Samtidig ble det understreket fra Stortinget at slik utvidet erstatning IKKE skal være til hinder for at den enkelte kunne gå til egen sak mot staten for å få erstatning, oppreisning og unnskyldning. Stortinget understreket også at vanlige krav til foreldelse ikke skulle gjelde. Statsråden som var barne- og familieminister da saken ble behandlet i Stortinget uttalte til Dagbladet 23.mars 2007 "det finnes presedens for at staten ikke skal påberope seg foreldelse i saker der staten selv har begått urett. Et enstemmig Storting vedtak at dette skulle gjelde i sakene til barnehjemsofre."
Når regjeringsadvokat prosederer på foreldelse blir det i strid med Stortingets vedtak og uttalte intensjon.
Når risikoen for tap også inkluderer risikoen for å bli ilagt saksomkostningene for staten, blir det en ytterligere hindring for at det enkelte barnehjemsoffer kan gå til sak og forfølge sin rett til det videre i rettssystemet.
Når ikke denne regjering og denne familieministeren vil sikre at sakene til barnehjemsofrene prøves i retten etter de føringer som er gitt, bør Regjeringen og statsråden i det minste sørge for at risikoen for å sitte igjen med økonomisk uføre ved et ev. tap ikke pålegges barnehjemsofrene.