Skriftlig spørsmål fra Harald Victor Hove (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:31 (2007-2008)
Innlevert: 04.10.2007
Sendt: 05.10.2007
Besvart: 15.10.2007 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Harald Victor Hove (H)

Spørsmål

Harald Victor Hove (H): Hordaland fylke har nesten 200 tunneler som daglig benyttes av lokalbefolkning og tilreisende, og disse er avgjørende for fremkommeligheten i fylket. Sikkerheten ved disse tunnelene er imidlertid ofte ikke tilfredsstillende og bidrar til økt utrygghet.
Hvilke konkrete tiltak vil samferdselsministeren ta i bruk for å øke sikkerheten ved landets tunneler og dertil skape større trygghet for bilistene som er avhengig av disse?

Begrunnelse

Norge er verdensmester i tunnelbygging, og Hordaland fylke er det av landets fylker hvor man finner flest tunneler. Den langstrakte geografien i vårt land gjør det nødvendig, både i dag og for fremtiden, å satse på tunneler som middel for å knytte landet sammen. På transport- og kommunikasjonskomiteens besøk på IF Forsikrings sikkerhetssenter i Hobøl 3. oktober ble det rettet et tydelig fokus på de enorme sikkerhetsutfordringene som veitunneler fører med seg. Under dagens regjering har sikkerhetsutfordringene ved landets tunneler blitt ytterligere aktualisert som følge av at sikring og vedlikehold av tunneler er blitt en forsømt oppgave som kan medføre tap av menneskeliv.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Mange vegtunneler har blitt bygget i henhold til tidligere standarder da sikkerhetskravene ikke var like strenge som i dag. Dette har medført at en rekke tunneler ikke har den sikkerheten vi i dag ønsker. Den siste innskjerpelsen av sikkerhetskravene kom med den nye tunnelsikkerhetsforskriften som ble vedtatt i Statsråd 15. april 2007 og implementerer EU-direktiv 2004/54/EF. Forskriften gjelder alle Europa- og riksvegtunneler over 500 m. Denne innbefatter blant annet en skjerping av kravene til utstyr i tunnelene slik som nødtelefoner, brannslukningsapparater og skilt, både hva angår antall og minste avstand mellom hver installasjon. Den nye forskriften innfører også et strengere sikkerhetsgodkjenningsregime hvor alle nye tunneler på Europa- og riksveger lengre enn 500 m må sikkerhetsgodkjennes før bygging, før åpning for trafikk og deretter hvert 6. år. De nye kravene er også gjort gjeldende for eksisterende tunneler som vil bli gradvis brakt opp på fullgodt sikkerhetsnivå hva angår teknisk utstyr senest innen 15 år.

I år har arbeidet med å etablere nytt digitalt nødnett for redningsetatene i vegtunneler startet. Dette vil gi et sikrere og mer hensiktsmessig samband gjennom å gi et felles nødnett framfor dagens tre separate samband for politi, brannvesen og ambulansetjenesten.

Etter raset i Hanekleiv beordret Samferdselsdepartementet satt i gang full inspeksjon og kontroll av alle landets vegtunneler.

Nye interne krav i Statens vegvesen har også kommet og innebærer hyppigere inspeksjoner av tunneler med særlig fokus på bergsikring og fare for nedfall. For å øke tilkomst for inspeksjon av fjell bak hvelv har også Vegdirektoratet sendt ut rundskriv med nye krav om større avstand mellom fjell og hvelv i nye tunneler, og dessuten kortere avstand mellom inspeksjonsluker i tunneler med hvelv.

I år er det satt av 175 mill. kroner til oppgradering av eksisterende tunneler. Dette er en sterk økning i forhold til årene 2002 til 2005 hvor beløpet lå på 70 mill. kroner i året. Disse midlene er benyttet til brannsikringstiltak og øvrige sikringstiltak. Denne posten vil bli videreført i 2008. Midlene til utbedring av vegtunnelene blir prioritert slik at de lengste tunnelene og de med mest trafikk som mangler utstyr vil bli oppgradert først. Statens vegvesen samarbeider med Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) når det gjelder prioritering av midlene.

I tillegg er det i budsjettforslaget for 2008 prioritert om lag 100 mill. kroner til oppgradering av eksisterende tunneler innenfor rammene til stamvegnettet og øvrig riksvegnett over investeringsbudsjettet. Innsatsen til drift og vedlikehold av tunneler, bruer og ferjekaier forutsettes i 2008 å bli om lag 700 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 90 mill. kroner sammenlignet med 2007. Innenfor driften vil hensynet til trafikksikkerhet ha høyeste prioritet.

Sikring av vegtunneler har høy prioritet, noe som gjenspeiler seg i ulykkesstatistikken, hvor det kommer frem at det skjer færre uhell og ulykker i tunnel sammenliknet med hva det gjør på veg i dagen. Ulykkesfrekvensen (personskadeulykker pr mill. kjøretøykm) for hele vegnettet var i 2005 på 0,25 mens for tunnelene var tilsvarende frekvens 0,19. Den hyppigst forekommende hendelse i tunnel er motorstopp og stopp pga drivstoffmangel. Under 1 pst. av alle hendelser og ulykker i tunnel er brann og branntilløp.