Begrunnelse

Geirangerfjorden og Geiranger er innlemmet i UNESCOs eksklusive verdsarvliste, og er blant Norges mest attraktive og unike turistreisemål. Geiranger med sine 230 innbyggere, der ca 45 er ansatte på Union Hotell, lever og pulserer i dag mer og mindre hele året. Dette takket være kurs og konferanser i vinterhalvåret, i tillegg til turismen som de forsøker å fordele over større deler av året enn de mest hektiske sommermånedene. Med ca 500 0000 besøkende turister årlig, er bygda hovudpulsåra som må til for at UNESCOs verdsarvsstatus skal bestå og få ankerfeste også i fremtida. Usikkerheten og utfordringene som bygdefolket og den største arbeidsplassen – Union Hotell lever med, er at det årlig går flere ras på RV 63 mellom Eidsdal og Geiranger. RV 63 er den eneste helårs forbindelsen som hotellet og bygda har med omverdenen. Stadig angst i forhold til nye ras i vinterhalvåret svekker Geiranger som reiselivsprodukt. Uforutsigbarheten resulterer i avbestillinger og store økonomiske tap, ikke bare for hotellet, men også for det lille, men svært viktige lokalsamfunnet. Bygda isoleres ofte opptil flere uker av gangen, noe som betyr et svekka reiselivsprodukt i vinterhalvåret. Må hotellet gå tilbake til vinterstenging, vil det bidra til utrygge arbeidsplasser og fare for fraflytting. UNESCO sin status som Geirangerfjorden fikk i 2005, er tuftet på et levende lokalsamfunn, samt bevaring av natur og kultur. Stengte veger i deler av året og fraflytting, vil kunne bidra til at naturen i området belastes ekstra hardt i den korte og hektiske sommerperioden, samtidig som landbruket kan bli lagt ned når samfunnet dør ut. Kulturlandskapet gror igjen, og Geiranger som nasjonalt reiselivsfyrtårn vil få en sterkt vedvarende forringelse. For å kunne lykkes med helårsdrift må en få rassikra de mest utsatte områda på RV 63, noe som betyr en kostnad på 50 - 70 mill. Fordeling av samferdselsrammene i NTP er som kjent allerede lagt, langt inn i fremtiden. Jeg mener at dette er en svært viktig reiselivssak, der målet må være å få til et bredt samarbeid/spleiselag på tvers av flere departement, i samarbeid med lokale myndigheter for å sikre reiselivsfyrtårnet Geiranger. Jeg ser for meg et samarbeid som inkluderer næring, landbruk, turisme, kultur, miljø og samferdsel, samt kommune- og fylkeskommune. Saken er også utredet i kommunen, om muligheten for å kunne innkreve bompenger på fergen Linge - Eidsdal i høysesongen juni – august, som en del av finansieringen i fem år. Dersom vi i fremtiden skal klare å sikre infrastrukturen frem til viktige reiselivsfyrtårn i distriktene, må vi tørre å tenke nytt – løfte prosjektene frem, uten å være avhengig av de årlige bevilgingene inn til NTP.