Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:59 (2007-2008)
Innlevert: 12.10.2007
Sendt: 15.10.2007
Besvart: 22.10.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hva vil statsråden gjøre for å unngå at folk blir bondefanget i en gjeldsfelle når de kjøper nye og nyrehabiliterte borettslagsleiligheter med lave fellesutgifter grunnet avdragsfrihet, og vil statsråden endre borettslagsloven for å forby at nye og nyrehabiliterte borettslagsleiligheter skal kunne selges med avdragsfrihet?

Begrunnelse

I Aftenposten Aften 10. oktober 2007 står det beskrevet hvordan leiligheter med lavt innskudd og skyhøy fellesgjeld er blitt gjeldsfeller fordi de ble solgt med avdragsfrie lån når rentene var på bunn. Nå når avdragsfrihetsperioden er over, boligprisene ikke lenger stiger og renten kommer på et normalt nivå, får beboerne boutgifter de ikke kan håndtere samtidig som det å kjøpe en slik leilighet ikke er attraktivt på grunn av høye fellesutgifter. Regjeringen har stilt strengere krav til informasjon om nettopp fellesgjeld og fellesutgifter i forbindelse med megling av slike leiligheter, men i tillegg bør det være aktuelt å innføre forbud mot å selge borettslagsleiligheter med avdragsfrihet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg har medfølelse med personer som har kjøpt borettslagsboliger som de ikke vil være i stand til å eie når felleskostnadene øker. Økning i felleskostnader kan skyldes mange forhold, som renteøkninger eller at avdragsfriheten opphører.

Det har vært en kraftig økning i antallet borettslag de siste årene. Det er også stiftet borettslag med lavt innskudd og høy fellesgjeld, gjerne kalt lavinnskuddsboliger. I 2006 var det mye medieomtale av lavinnskuddsboliger. NBBL foretok derfor på initiativ fra Kommunal- og regionaldepartementet en kartlegging av slike boliger. Kartleggingen tyder på at lavinnskuddsboliger i liten grad skiller seg fra andre borettslagsboliger i forhold til størrelse og finansieringsform. Dette var overraskende fordi mediaoppslag syntes å formidle et annet inntrykk. Det sies i rapporten "Siden vi her står overfor prosjekter som oftest vil få bred mediaomtale (på grunn av høy pris og andre høyt profilerte forhold ved prosjektene), vil det lett danne seg et bilde av at slike prosjekter utgjør et større antall enn de reelt sett gjør".

De siste ukers avisoppslag nevner igjen noen tilfeller av lavinnskuddsboliger der beboerne har fått store økninger i felleskostnadene. Dette er beklagelig, men jeg tror likevel ikke løsningen er å lovbestemme krav til fellesgjelden i borettslag. Et slikt lovkrav ville kunne legge uheldige begrensninger på borettslagsformen.

Mitt hovedinntrykk er at utfordringene i tilknytning til lavinnskuddsboliger primært gjelder markedsføring og informasjon til boligkjøper. Det er grunn til å tro at behovet for informasjon er ivaretatt etter endring av eiendomsmeglingsloven og bransjenormen for markedsføring av boliger. I den sammenheng kan det paradoksalt nok sies at medienes stadige fokusering på lavinnskuddsboliger er positiv fordi fokuseringen kan bidra til økt kunnskap om lavinnskuddsboliger blant kjøperne.

Det er også positivt at enkeltpersoners lånebehov er langt lavere for en lavinnskuddsbolig enn for en selveierbolig. Borettslagsmodellen kan dermed bidra til at unge kan komme seg inn på boligmarkedet og eie sin egen bolig.

Jeg vil fortsette å følge utviklingen.