Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:64 (2007-2008)
Innlevert: 15.10.2007
Sendt: 16.10.2007
Besvart: 22.10.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): I en sak hvor to ektefeller søkte om familiegjenforening, har UDI fra søknadstidspunktet til vedtak ble fattet brukt 19 måneder. Vedtaket endte med utvisning av ektefellen fra Schengen i 2 år. Saksbehandlingstiden i UDI samt utvisningsperioden tilsier at det ikke er urealistisk at ny søknad vil ta mer enn 4 år.
Bør det åpnes for å gjøre fradrag i en utvisningsperiode på grunn av lang saksbehandlingstid i UDI i de tilfeller det er et krav at den som vurderes utvist må oppholde seg i utlandet mens saken behandles?

Begrunnelse

En norsk kvinne giftet seg med en mann fra Nigeria og de søkte familigjenforening 16.01.06. Hver uke fra mai til november 2006 purret hun på saken. Bare to ganger i løpet av denne perioden ble telefonen besvart før det hadde gått 40 minutter. Søknaden ble omsider lest i august 2006 og oversendt til Utvisningsenheten i UDI. Det hadde da gått 7 måneder fra søknadstidspunkt, og på dette tidspunktet informerte UDI på sine nettsider om at 50 pst. av familiegjenforeningssakene var ferdige innen 4 måneder og 75 pst. i løpet av 7 måneder.
28.10. mottok ektefellene forhåndsvarsel om utvisning. Det hadde da tatt 6 uker siden varselet opprinnelig ble sendt ut, på grunn av svikt i UDI-systemet. Kvinnen forsøkte gjentatte ganger å få vite hvor lang saksbehandlingstid de nå måtte påregne, men først i mai 2007 ble det anslått ytterligere 10 måneder regnet fra september 2006. 17.07.07 oppsøkte hun personlig UDI i Oslo, og fikk da beskjed om at UDI hadde eldre saker enn deres, og at de egentlig hadde tenkt å legge den tilbake igjen i arkivet.18 måneder etter søknadstidspunkt hadde deres sak fremdeles ikke saksbehandler, selv om all dokumentasjon som var nødvendig for å fatte et vedtak forelå. Dette er en indikasjon på at "siloordningen", som er omtalt og kritisert av sivilombudsmannen (sak 2000-1387 og sak 2004-1281), fremdeles ikke er avviklet, til tross for at sivilombudsmannen i møte med UDI 29. april 2002 ble opplyst om at silosystemet var så å si avviklet. Ordningen innebærer at sakene oppbevares samlet i arkiv før de fordeles til saksbehandlerne like før saksbehandling, og at det ikke er noen enkeltperson som har særskilt ansvar for å følge dem opp.
14.08.07 fattet UDI vedtak om at ektemannen skulle utvises for 2 år, 19 måneder etter opprinnelig søknadstidspunkt, og til tross for gjentatte purringer. Riktig nok ble det i dette tilfellet opprettet to saker, men det bør allikevel kunne forventes en raskere saksbehandling. Utvisningssaker er belastende for de berørte, og det er både i utlendingsforskriften og fra politisk hold uttrykt at disse skal prioriteres. Eventuelt bør det ses nærmere på muligheten for å effektivisere rutinene for søknader som blir sendt mellom ulike enheter innad i UDI. Når det gjelder UDIs saksbehandlingstid, henvises til forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling, spesielt fvl. § 11a. Svikt i oppfølging av restanser fører lett til "ugrunnet opphold" jf. sivilombudsmannen (Somb-2002-2). Særskilt for familiegjenforeningssaker vil jeg henvise til sivilombudsmannens uttalelse om EMK art. 8 og retten til familieliv (Somb-2001-10 s. 93) Sitat:."Det kan etter min mening stilles spørsmål om retten til familieliv i tilstrekklig grad respekteres når det tar (minst) ett år å få behandlet søknadene.." Hovedtyngden av slike saker behandles nå raskere, men fortsatt tar enkelte saker uforholdsmessig lang tid.
Reglene krever at søker skal oppholde seg i sitt hjemland mens søknad om familiegjenforening behandles, i dette tilfellet i 19 måneder. I tillegg kommer nå utvisningsperioden samt tida det tar å behandle en ny søknad. Det er ikke urealistisk at prosessen vil ta mer enn 4 år selv om utvisningsperioden bare er 2 år. Ektefellene ønsker å bo i Norge, og kvinnen ønsker derfor i utvisningsperioden å opprettholde en levestandard som gjør at hun oppfyller de krav det norske samfunn stiller til familiegjenforening slik at de kan søke på nytt etter utvisningsperioden. Som en konsekvens av dette har ektefellene ansett det som nødvendig å bo fra hverandre i utvisningsperioden. I strafferetten er det et prinsipp om at ingen skal straffes to ganger for samme handling. Utvisning er riktig nok ikke definert som straff, men oppleves slik for de berørte.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Som kjent er regelverket på utlendingsfeltet lagt opp slik at det er Utlendingsdirektoratet (UDI)og Utlendingsnemnda (UNE) som vurderer og avgjør enkeltsaker. Jeg har derfor ikke grunnlag for å kommentere enkeltsaken representanten viser til.

En utvisning vil være til hinder for senere innreise i Norge. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for kortere tidsrom enn to år. Ved fastsettelsen av innreiseforbudets lengde foretas en konkret vurdering der forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket tillegges vekt. Normalt vil saksbehandlingstid ikke være et moment i en slik vurdering, men i helt særskilte tilfeller vil lang saksbehandlingstid kunne bli vektlagt som et av flere momenter i forholdsmessighetsvurderingen.

Jeg har forståelse for at lang saksbehandlingstid oppleves som en stor belastning for søkerne og at dette kan føles ekstra belastende når ektefellene er atskilt. Hovedregelen er imidlertid at det skal søkes om oppholdstillatelse til Norge før man kommer til Norge. Videre er og skal utvisning være en alvorlig reaksjon. Det betyr at selv om utlendingsloven ikke er til hinder for at det gjøres fradrag for saksbehandlingstid i innreiseforbudets lengde der en av partene oppholder seg i utlandet, ser jeg det ikke som ønskelig å gi generelle retningslinjer med et slikt innhold.

Slik representanten peker på, opplyser UDI om forventet saksbehandlingstid for ulike sakstyper. Siden alle saker er forskjellige, vil imidlertid mange saker ta kortere tid, mens man i noen saker må forvente lengre saksbehandlingstid. Hittil i år er det kom-met inn flere oppholdssaker enn det som var forutsatt i det opprinnelig budsjett for 2007, noe som har ført til at antall ubehandlede oppholdssaker har økt. Det har også vært en økning i antallet utvisningssaker sammenlignet med året før. Dette har igjen ført til lengre saksbehandlingstid for de fleste sakstyper og svekket service overfor brukerne. Regjeringen har derfor i 2007 prioritert å styrke Utlendingsdirektoratet, slik at sakene skal kunne behandles raskere enn i dag, samtidig som behandlingen er forsvarlig i henhold til norsk regelverk og internasjonale konvensjoner. Den satsingen som er gjennomført i år, er videreført i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008. Dette skal sikre hurtigere saksbehandling, uten at det går ut over grundigheten i behandlingen av den enkelte sak. UDI har også igangsatt en rekke tiltak som på sikt vil gi effektiviseringsgevinst. Samtidig har Regjeringen tatt initiativ til en bred gjennomgang av saksflyten på utlendingsfeltet. Hensikten med en slik gjennomgang er å finne fram til tiltak som kan effektivisere ressursbruken, redusere saksbehandlingstiden og bedre servicen samtidig som en tilfredsstillende kvalitet opprettholdes.