Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:65 (2007-2008)
Innlevert: 15.10.2007
Sendt: 16.10.2007
Besvart: 26.10.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): De siste 16 årene har folketallet i 26 fjellkommuner i innlandet gått ned med 5. 500 personer. Det forteller at vi må føre en offensiv distriktspolitikk som har en klar fokus på hvordan vi kan stoppe denne utviklingen. Det har vært mye fokus på kystpolitikk og nordområda våre. Nå bør en også i større grad ha oppmerksomhet på innlandets utfordringer.
Vil statsråden vurdere å legge fram en egen "Innlandsmelding" som også har i seg fjellkommunenes og andre regioners spesielle utfordringer?

Begrunnelse

Innlandet er neppe noe entydig begrep. Om vi bare holder oss til fylkene Hedmark og Oppland, ser vi mangfoldet med tilflyttingsområder i sørlige deler, de utfordringene det medfører med hensyn til samferdsel, barnehageutbygging, skoletilbud osv. I motsatt retning har vi Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen der de ofte sliter med fraflytting og skjev aldersfordeling. En stortingsmelding må derfor inneholde en analyse og beskrivelse av disse forskjellige områdene. Det er behov for å se på dagens virkemiddelbruk, hvordan er effekten og hva andre tiltak må til. Det er åpenbart at gode kommunikasjoner, både fysisk transport og elektronisk kommunikasjon er avgjørende rammebetingelser. Det gjelder over hele innlandet. Men de såkalte fjellkommunene har stor avstandsulempe. I flere år har 26 innlandskommuner arbeidet med å utforme en egen politikk for fjellregionene. 15 av kommunene ligger i Oppland, 10 i Hedmark og en i Sør-Trøndelag. Felles for alle er at de ligger sentralt i Sør-Norge, men har stor avstand fra vekstområdene i Oslo og Trondheim. Og de ligger langt fra fylkessentrene. De har gode kvaliteter i store naturområder, lite forurensing, trygge oppvekstvilkår og sterke kulturtradisjoner. Men de har et tradisjonelt næringsliv og en dramatisk nedgang i folketallet. Konklusjonen er at distriktspolitikken så langt ikke har løst de utfordringene som fjellregionen står overfor og dette gir stadig større ubalanse.
Kysten og Nord-Norge har fisk og olje, og det har vært en berettiget fokus på hvordan naturressursene skal forvaltes og utnyttes for å sikre verdiskaping og bosetting. Jeg våger den påstand at innlandet har kommet litt i skyggen av dette. Innlandet har skog og landbruk og et stort utviklingspotensial for reiseliv, industri og nye næringer som kulturbasert næringsutvikling og annet. Jeg mener at en innlandsmelding som da også må innholde en klar tiltakspakke, kan bidra til at dette potensialet blir utnyttet både i Mjøs-regionen, andre mer sentrale områder og i utkantene.
Det er lett å betrakte Hedmark og Oppland som sentrale områder, men her er store avstander og forskjeller. Det er derfor litt uforståelig for disse to fylkene når for eks. Oppland har fått 61 mill. kr. i regionale utviklingsmidler på statsbudsjettet for 2008 når f. eks. Nord-Trøndelag som er direkte sammenlignbar med Oppland, får 93 mill. kr. Selv Hordaland, som ligger i et kraftig vekstområde, får mer enn innlandsfylkene. Og Nordland får over fire ganger mer enn Oppland.
Fylkeskommunen har et stort ansvar som regional utviklingsaktør, kommunene har selv et stort ansvar, det samme gjelder næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Mye grunnlagsmateriale er også utarbeidd av fylkeskommunene og kommunene. Fjellkommunene har f. eks. utarbeidd et "dokument for fjellpolitikk" som beskriver klart mulighetene for å snu utviklingen og skape vekst. En stortingsmelding for innlandet vil kunne trekke opp en samordna offensiv statlig politikk for disse områdene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Regjeringen er i ferd med å gjennomføre et distriktspolitisk løft, der mange sektorer og departementer har ansvar for å bidra. Målet er å gi folk reell valgfrihet i hvor de vil bo, og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Dette krever en bred og helhetlig tilnærming, slik vi har lagt til grunn i St.meld. nr. 21 (2005-2006), Hjarte for heile landet. Denne meldingen er Regjeringens handlingsprogram for fireårsperioden. "Heile landet" innebærer at vi er opptatt av å møte utfordringer og se muligheter i alle deler av landet, og i alle typer regioner. Til grunn for politikken ligger en forståelse av at mange utfordringer er felles for hele Distrikts-Norge, men at det også er ulikheter som krever en differensiert tilnærming og spesiell innsats. Ett eksempel er store omstillingsutfordringer i sårbare samfunn, hvor Regjeringen har definert kriterier for ekstraordinære, statlige omstillingstiltak.
Mangfoldet av utfordringer og muligheter i ulike deler av landet betyr at vi må ha et geografisk perspektiv i all politikk. Det betyr også at vi trenger sterke lokale og regionale politiske nivå som vi kan samhandle med, for å tilpasse og utfylle den statlige innsatsen. Regjeringen er i en kontinuerlig dialog med fylkeskommunene om aktuelle utfordringer, strategier og tiltak, og bruker de innspill som kommer fra regionale aktører aktivt i oppfølgingen av St.meld. nr. 21 (2005-2006) og for å utvikle distrikts- og regionalpolitikken videre.
Fjellpolitikk er tatt opp som et eget tema i Soria Moria-erklæringen og i St.meld. nr. 21 (2005-2006) Hjarte for heile landet. Dette med bakgrunn i de utfordringer som også er nevnt i begrunnelsen for spørsmålet som er stilt. Regjeringen ser derfor ikke at det er behov for en ny stortingsmelding om innlandet og fjellregionene. I stedet er Regjeringen opptatt av hvordan vi fra nasjonalt, regionalt og lokalt hold kan samarbeide, både om å møte utfordringene, og om å ta i bruk de store mulighetene og ressursene som fins i innlandet og fjellregionene.
Det er gjennom helhetlige, brede og langsiktige tiltak at en kan oppnå resultater som varer. Det aller viktigste for innlandet og fjellregionene er at Regjeringen har gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften, gjennomført en betydelig styrking av kommuneøkonomien, økt midlene til regional utvikling og styrket den generelle landbruks- og næringspolitikken. Styrkingen av kommuneøkonomien betyr blant annet at kommunene står bedre rustet til å kunne ta tak i lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og å utvikle attraktive steder.
Fordelingen mellom fylkeskommunene av regionale utviklingsmidler, over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet, er i stor grad basert på folketallet i kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Videre vektes folketallet i forhold til hvilken sone i virkeområdet kommunene ligger i.
Inndelingen av kommuner i virkeområdet, og i de ulike sonene innenfor virkeområdet, er basert på indikatorer for arbeidsmarked, demografi, geografi og levekår. Disse er samlet i en distriktsindeks som et uttrykk for utfordringene i de ulike kommunene. Distriktsindeksen og andre analyser viser at behovet ikke kan sies å være større i Innlandet enn i fylkene du sammenlikner med. Når Hordaland og Nord-Trøndelag får mer midler enn Oppland, så er det et uttrykk for at kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i de to fylkene til sammen har en større befolkning enn i tilsvarende områder i Oppland.
Samtidig er det verdt å merke seg at staten i tillegg har gitt støtte til et Norwegian Centre of Expertice (NCE) for Lettvektsmaterialer på Raufoss, og til drift av Inkubator på Lillehammer med betydning også for de indre delene av fylket.
Regjeringen er av den oppfatning at kommuner og fylkeskommuner kan arbeide mer målrettet med mange av de utfordringer som finnes lokalt og regionalt enn det staten kan. Samtidig ser vi at det på noen områder er behov for at nasjonale myndigheter bidrar spesielt. Regjeringen har fått mange gode innspill fra regionalt og lokalt nivå i innlandet og fjellregionene, og det er allerede tatt flere nye initiativ i både Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet som bygger opp om de regionale innspillene.
Regjeringen har diskutert utfordringer i ulike sårbare områder ved flere anledninger i Regjeringsutvalget for distrikts- og regionalpolitikk. Utgangspunktet for diskusjonene er at dette er felles utfordringer som treffer flere departementer og sektorområder. Foreløpig er det avdekket at det skjer mye positivt innenfor de ulike sektorområdene som kan knyttes til fjellregioner og Innlandet. Dette skjer for eksempel gjennom verdiskapingsprogram innenfor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde og innenfor kulturminnesektoren. Ellers er det også en rekke tiltak innenfor satsingsområdene kulturbasert næringsutvikling og småsamfunns som har sitt fokus i Innlandet.
Regjeringen erkjenner samtidig at det er behov for å utvikle det tverrdepartementale samarbeidet i forhold til fjellregionene og Innlandet. Dette gjelder særlig i forhold til å utvikle de mulighetene som ligger innenfor temaet bruk og vern. Her pågår det prosesser i Regjeringsutvalget for distrikts- og regionalpolitikk for å komme fram til bedre grep, for å utløse de store ressursene og mulighetene som ligger i norske fjellområder. Dette vil vi komme konkret tilbake til senere.
Jeg mener at Regjeringens langsiktige, helhetlige og brede grep om distrikts- og regionalpolitikken er en mer effektiv arbeidsform enn mer avgrensede og korte satsinger/tiltakspakker. Det er tunge utviklingstrekk som har pågått over flere tiår vi forsøker å snu. Vi er likevel enige om at det langsiktige målet for distrikts- og regionalpolitikken er vekst og framgang for de ulike delene av landet, og håper derfor på et fruktbart samarbeid i tiden framover om dette ambisiøse målet.