Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:69 (2007-2008)
Innlevert: 16.10.2007
Sendt: 17.10.2007
Besvart: 30.10.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Aftenposten den 16/10-07 tar flere stortingsrepresentanter fra AP og SV til orde for at finansiering av jernbanen må "løftes ut" av statsbudsjettet slik at jernbanen kan finansieres på en annen måte. Representantene viser også til Sverige der man finansierer store prosjekter for seg selv.
Synes finansministeren dette er spennende tanker som Finansdepartementet vil jobbe videre med, eller er dette noe finansministeren allerede nå kan avvise som aktuell politikk?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen la i Gul bok 2007 kap. 9.3 Budsjettering av investeringer frem sin vurdering av gjeldende ordninger for budsjettering av investeringer, herunder spørsmålet om såkalt prosjektfinansiering og om langsiktige investeringer i realkapital bør prioriteres fremfor utgifter til drift og andre tiltak på budsjettet. En ordning etter svensk modell med statlige lån til utvalgte veg- og jernbaneinvesteringer i regi av Statens vegvesen og Jernbaneverket, og med tilbakebetaling av avdrag og renter i kommende budsjetter, inngikk som en del av disse vurderingene. Som det fremgår av omtalen i Gul bok 2007 har Regjeringen etter en samlet vurdering kommet til at det i hovedsak ikke er ønskelig å innføre nye særlige budsjettordninger for statlige investeringer. Hovedbegrunnelsen for dette er:

- Det er ikke bare statlige investeringer i realkapital som bidrar til økt framtidig velferd og verdiskaping. Andre utgifter kan i like stor grad bidra til dette, for eksempel utgifter til helsetjenester, utdanning og forskning, barnehager, arbeidsmarkedstiltak, miljøtiltak og forebyggende tiltak av ulik art. Dette taler mot å etablere ordninger som gir investeringer i realkapital forrang i konkurransen om de tilgjengelige budsjettmidlene.

- Det er den samlede bruken av statlige midler som er avgjørende for budsjettpolitikkens virkning på norsk økonomi og som har betydning for den langsiktige bærekraften i offentlige finanser. Handlingsregelen, som ligger til grunn for vår budsjettpolitikk, gir retningslinjer for hvor mye som hvert år kan brukes av petroleumsinntektene til drift, investeringer og overføringer (dvs. utgifter - over streken"). For at handlingsregelen skal kunne oppfylle sin budsjettpolitiske hensikt, bør det ikke etableres nye ordninger der ordinære statlige utgifter til drift, investeringer eller overføringer finansieres på annen måte enn ved bevilgninger "over streken", for eksempel ved lån. Slike finansieringsordninger endrer ikke utgiftenes reelle karakter og deres virkninger i økonomien.

- Lånefinansiering av statlige investeringer kan heller ikke begrunnes ut fra rasjonelle økonomiske hensyn. Staten har ikke behov for å lånefinansiere verken sine investeringer eller andre utgifter som i dag føres "over streken". Videre kan investeringsprosjektene etter Regjeringens vurdering sikres en rasjonell utforming og fremdrift innenfor gjeldende budsjettprinsipper.

- Eksisterende budsjettsystem hindrer ikke at det skaffes budsjettmessig rom for nye investeringer dersom de når opp i konkurransen med andre tiltak på budsjettet. Omfanget av nye investeringer innenfor budsjettrammene vil derfor bero på hvor høyt prioriterte disse investeringene er i forhold til andre tiltak på budsjettet.

- Av konjunkturelle hensyn ligger bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet under den forventede realavkastningen på Pensjonsfondet, anslått til 4 pst. Dersom en skulle komme til at det er rom for at offentlig politikk ytterligere stimulerer økonomien, vil den enkleste måten å gjøre det på, være å øke bruken av petroleumsinntekter, dvs. øke underskuddet. Ordninger på siden av statsbudsjettet vil skape en mer uoversiktlig budsjettprosess og gjøre politisk styring vanskeligere.