Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:90 (2007-2008)
Innlevert: 19.10.2007
Sendt: 19.10.2007
Besvart: 25.10.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Funn av parasitter i drikkevannet i Oslo, med beskjed til alle innbyggerne om å ikke drikke vannet før det er kokt i tre minutter, skaper utrygghet i befolkningen. Da det ble funnet parasitter i drikkevannet i Bergen i 2004, forårsaket det sykdom blant 6 000 mennesker, samt at 60 av disse smittede har fått diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.
Hvilke umiddelbare tiltak iverksetter statsråden for å skape trygghet i befolkningen, både i Oslo og i resten av landet?

Begrunnelse

Jeg har mottatt henvendelser fra innbyggere i Bergen som fortsatt ikke tør å drikke drikkevannet, tre år etter utbruddet av Giardia-parasitten, av frykt for å bli syke. Det er av stor betydning at folk er trygge for at det de tar inn av næring er sikkert og trygt. Når det samtidig som det er funnet parasitter i drikkevannet i Oslo også er påvist listeria-smitte ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet, der ni er smittet, og en pasient er død som følge av slik smitte, er det med på å forsterke folks frykt. I forbindelse med funn av e-coli i Sognemorr i 2006, endret folk matvaner av frykt for å bli smittet. Mattilsynets trygg mat-undersøkelse viser at forbrukerne i økende grad bekymrer seg for farer og risiko knyttet til mat. Samtidig tror flere at de selv kan gjøre noe for å unngå å bli syke. Dette kan tyde på at norske forbrukere er blitt mer bevisste. Myndighetene bør forholde seg til dette gjennom åpenhet, informasjon og kvalitet overfor forbrukerne.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: De siste dagers hendelser viser at samfunnet krever at drikkevannet vi får i springen er trygt og godt. Jeg ønsker i den forbindelse å understreke at drikkevannet fra vannverkene skal være hygienisk betryggende. I det ligger at alle mottakere av vannet skal være trygge på at det er helsemessig godt drikkevann de mottar. Ikke bare kvaliteten på vannet må være godt nok, men også vannverkets omdømme bør være så godt at kundene føler seg trygge.

Jeg forventer at alle eiere av vannverk i Norge følger kravene som fremkommer i drikkevannsforskriften. Ansvaret for vannverkene (90 pst. eid av kommunene) og for at drikkevannsforskriftens krav overholdes ligger hos vannverkseier. Vannledningene er også vannverkets ansvar.

Mattilsynet fikk fra 1. januar 2004 overført ansvaret for tilsyn med landets vannverk. Tilsynet var tidligere kommunalt. Det har tatt noe tid for Mattilsynet å få oversikt over drikkevannsområdet og å bli synlige på området.

Representanten Dåvøy peker på at folk i Bergen fortsatt ikke tør å drikke vannet av frykt for å bli syke. Det er trist at folk blir engstelige for å drikke vannet, og det er selvfølgelig viktig å ta slike situasjoner alvorlig. Jeg vil likevel understreke at situasjonen i Bergen høsten 2004 og situasjonen i Oslo nå i oktober ser svært forskjellig ut.

I Bergen startet det med at helsevesenet registrerte økt sykdom i befolkningen. I Oslo startet det med at man fant tarmbakterier i drikkevannet, og at man ved utvidet prøvetaking også fant en parasitt pr 10 liter drikkevann. Det var med andre ord ingen økt forekomst av sykdom som var årsak til de tiltakene som Oslo kommune etter hvert iverksatte. Rådet var at befolkningen burde benytte kokt drikkevann til drikke, og at man for øvrig måtte iverksette interne tiltak for å sikre at matvarer, ansatte, gjester, pasienter osv. ikke skulle bli smittet av mulige parasitter i drikkevannet. Dette rådet ble opphevet etter 5 dager, uten at man fant økt mengde parasitter eller at mennesker ble syke av vannet. Dette varselet som Oslo kommune ga her var derfor basert på et "føre var" prinsipp på grunn av at vannverket var usikker på om vannkvaliteten var god nok. I etterkant har det vist seg at vannkvaliteten ikke utgjorde en reell trussel mot folks helse. Vannverket meldte fra ved en mistanke om at noe kunne være galt med kvaliteten, i stedet for å gjemme denne usikkerheten unna publikum. Vi er blitt orientert om at i løpet av våren 2008 vil et nytt vannbehandlingsanlegg ifølge planene stå ferdig for vann fra Maridalsvannet, hvor innbyggerne kan være trygg på at parasitter stoppes og drepes før de når ut på ledningsnettet.

Jeg forstår godt at innbyggerne i Bergen i en periode mistet troen på at vannverket var i stand til å levere vann med riktig kvalitet og sikkerhet. Jeg er blitt orientert om at Bergen vannverk i etterhånd har gjennomført tiltak som skal sikre mot at det vil kunne komme en situasjon lik den som førte til sykdomsutbruddet i 2004. Først ved å innføre UV-bestråling av vannet allerede i februar 2005, så ved å etablere enda mer avansert vannrensing med et kjemisk fellingsanlegg i 2007. Etter det jeg er blitt informert om skal nå Bergen vannverk, Svartediksanlegget, være blant de sikreste i Norge.

Jeg har flere ganger i inneværende år tatt opp viktigheten av et godt og trygt drikkevann, og at tilsynet med landets vannverk må styrkes. Dette gjorde jeg senest i omtalen av statsbudsjettet for 2008 når det gjelder Mattilsynets prioriteringer. Jeg har vært tydelig overfor vannverkene når det gjelder deres ansvar som produsent og leverandør, og jeg har også vært tydelig overfor Mattilsynet når det gjelder deres ansvar som tilsynsmyndighet. På denne bakgrunn ba jeg Mattilsynet om å utarbeide en handlingsplan for et styrket tilsyn med drikkevann. Denne planen mottok jeg 5. oktober d.å.

Det styrkete tilsynet med drikkevann har sammenheng med at Mattilsynets tilsyn så langt har avslørt alvorlige mangler ved vannverkene. Satsingen er også en oppfølging av at tilsynet på drikkevannsområdet ble overført til statlige myndigheter ved matforvaltningsreformen i 2004. Handlingsplanens langsiktige mål er at vannforsyningssystemer skal oppfylle drikkevannsforskriftens krav. På kort sikt er målet at alle godkjenningspliktige vannverk minimum skal ha hatt et tilsynsbesøk innen utgangen av 2008, og at feil og mangler av betydning for folkehelsa skal være rettet opp. Herunder er det et mål at alle vannverkene skal ha ferdige beredskapsplaner. Planen inneholder også forslag om å utvikle et verktøy forbrukerne kan bruke for å få kjennskap til kvaliteten på vannet de får i kranen.

Jeg mener at dette er et godt utgangspunkt for at folk skal kunne føle seg trygge på at drikkevannet i Norge er helsemessig betryggende.

Jeg er samtidig klar over at ledningsnettet er en utfordring. Opp i mot halvparten av det vannet som sendes inn i ledningen, lekker ut før det når fram. Lekkasjepunktene gir også mulighet for at forurenset vann fra utsiden kan trenge inn i ledningen hvis trykket blir borte. Denne situasjonen er det mange som har presentert for befolkningen i håp om å selge filtre som husholdningen selv skal bruke, eller de vil selge vann på flasker. Det er vannverkene som er ansvarlig for vedlikehold og utbedring av ledningsnettet. Det er viktig at Mattilsynet ved sitt tilsyn har fokus på at nødvendig oppgradering finner sted.

Som representanten Dåvøy skriver, så har det vært en rekke saker i Norge det siste året som gjør folk bekymret for at maten de spiser eller vannet de drikker er trygt. Det må tas alvorlig at folk blir mer bekymret. I disse sakene er det viktig at man finner en løsning/oppklaring og følger opp på en slik måte at forbrukernes tillit til maten generelt opprettholdes. Departementet vil derfor i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet vurdere ytterligere tiltak for å forbedre situasjonen når det gjelder kvaliteten på drikkevann.

Vi har en bedre situasjon når det gjelder mat- og vannbåren smitte enn andre land som det er naturlig å sammenligne seg med, men det er ikke gjort en gang for alle. Vi ønsker at den situasjonen skal bestå. Da må det jobbes kontinuerlig med dette på alle nivåer hele tiden.