Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvern- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:91 (2007-2008)
Innlevert: 19.10.2007
Sendt: 22.10.2007
Besvart: 29.10.2007 av miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): På NRK-nyhetene 19.10.07 sier statsråden han vil pålegge StatoilHydro å ha samme miljøstandard i utenlandske operasjoner som i Nordsjøen. Professor Øystein Noreng sier at StatoilHydro kan glemme utenlandssatsingen sin med slike krav.
Reflekterer statsrådens utspill Regjeringens offisielle politikk, og har statsråden tro på at andre lands utvikling av gode miljø- og sikkerhetsstandarder vil gå raskere dersom StatoilHydro må trekke seg ut fra sitt utenlandske engasjement?

Begrunnelse

Statsråden sier "Presset på Statoil må være konstant videreutvikling av den beste tilgjengelige teknologien, og aldri aksept for at man for eksempel har én miljøstandard i Nordsjøen, og en annen i Guinea-bukta i Afrika" (http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.3787992).
Professor Øystein Norengs respons begrunnes med at særkrav for StatoilHydro vil gjøre det kostnadsmessig vanskelig å konkurrere i det geografiske området over tid.
Undertegnede deler ønsket om en god miljø- og sikkerhetsstandard for oljevirksomheten globalt. Realiteten viser derimot at det er store variasjoner mellom de enkelte land. Det skyldes blant annet ulike erfaringer, ulik plassering på utviklingskurven, industriens nasjonale og internasjonale historikk, manglende samfunnsstrukturer, svake/annerledes embetsverk, og ulike prioriteringer.
Jeg antar statsråden er enig i at all utvikling tar tid, selv når utviklingen er ønsket og med de beste intensjoner.
Det er viktig at land med svake miljøregler gis tilgang til gode systemer og teknologi som kan kopieres og videreutvikles. Da bør selskap som StatoilHydro kunne være til stede om man skal kunne fremstå som gode eksempler. Dersom man derimot pålegger enkelte selskap svært mye strengere krav enn vertslandet, og konkurrentene, legger til grunn, så vil det vanskeliggjøre tilstedeværelsen av StatoilHydro.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Stortinget behandlet i vår St.melding nr. 13 (2006-2007) om et aktivt og langsiktig eierskap. I eierskapsmeldingen står det at Regjeringen venter at alle selskaper tar samfunnsansvar uavhengig av om de er eid av private eller offentlige aktører. For selskaper der staten er hel eller deleier, forventer Regjeringen at selskapene bør være ledende innen dette arbeidet.
Regjeringen støtter også statseierskapsutvalgets syn på at staten vil kunne få svekket legitimitet, for eksempel som lovgiver og i saker som angår utenrikspolitikken dersom staten ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder på dette området.
Regjeringen mener at det å ivareta samfunnsansvar bør være en integrert del av selskapets virksomhetsstyring og forretningsutvikling. I tillegg til forretningsmessig drift og god industriell utvikling, forventer Regjeringen at selskapene også ivaretar hensynet til blant annet miljøet, etikk, FOU, HMS, og arbeidet mot korrupsjon i styringen av sin virksomhet.
Det er også en selvfølge at alle norske selskaper etterlever relevante regler som springer ut av internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter.
I Eierskapsmeldingen er det lagt til grunn at departementene som forvalter statens eierskap, vil følge opp Regjeringens forventninger på dette området i sin eierdialog med det enkelte selskap. Dette gjelder også Olje og energidepartementets dialog med StatoilHydro. Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet dokumentet Statens Eierpolitikk, der rammene for statens utøvelse av sitt eierskap og statens forventninger blant annet til etikk og miljø i selskapene er kommunisert.
Mitt budskap er ikke at StatoilHydro eller andre norske bedrifter gjør en dårlig miljøjobb i utlandet. Budskapet er at de har det samme ansvaret for de globale miljøfølgene av sin virksomhet både hjemme og ute, og at de gjennom sin virksomhet også kan gi gode eksempler for andre.
StatoilHydro legger i sin strategi vekt på å sikre forsvarlig virksomhet som verner om mennesker, miljø, samfunn og eiendeler. Selskapet skal bruke naturressursene effektivt og levere energi som støtter opp under bærekraftig utvikling. Dette er et utmerket utgangspunkt.
Statoil har også uttalt at "Verdiene og prinsippene som ligger til grunn for Statoils virksomhet er universelle. Praktisk etterlevelse og konkrete tiltak vil likevel måtte variere og tilpasses utfordringene og virkeligheten i det enkelte land." (Statoils rapport om bærekraft 2005).
Som myndigheter vil vi også arbeide opp mot andre land for at de samme overordnede hensyn som ligger til grunn for miljøkravene på norsk sokkel skal legges til grunn globalt. Vi bør også arbeide for å utforme internasjonale retningslinjer som i størst mulig grad ivaretar sosiale, miljømessige og etiske hensyn i forbindelse med næringsvirksomhet. Dette vil ha større effekt enn rent nasjonale virkemidler.
Regjeringen har nettopp startet arbeidet med å utarbeide en melding om samfunnsansvar - internasjonalt arbeid og initiativ. Meldingen vil omhandle forventninger til næringslivets opptreden i utlandet og myndighetenes rolle i forhold til bedriftenes samfunnsansvar.
StatoilHydro har over flere år gjennomført flere vesentlige miljøtiltak. Statoil har blant annet utviklet miljøstyringssystemet "EIF" for utslipp til sjø og luft som nå alle oljeselskaper bruker på norsk sokkel; dette styringssystemet bruker StatoilHydro også for sine utenlandske leteoperasjoner. Tilsvarende system for akutte utslipp og for virksomhet på land er under utvikling. Statoil var også det første selskapet i Norge som vedtok å gjøre ansattes reisevirksomhet klimanøytral.
Jeg oppfatter StatoilHydro som et offensivt selskap innen HMS. Løsningene og erfaringene fra Nordsjøen bør trekkes med i arbeidet med miljøutfordringer andre steder. Norsk petroleumsindustri har vært underlagt strenge krav til miljø og samfunnsansvar i Norge. Denne kompetansen kan bidra til å gi selskapet nye muligheter ute.
Norge har også grepet tak i problemene som kan oppstå i utviklingsland med store petroleumssektorer som ikke har erfaring med å håndtere forurensingsfare og store inntekter. Vi har satt i gang programmet "olje for utvikling" der vi nettopp bygger opp landenes evne til å gjennomføre miljøkrav, bruke inntektene til bred sosial utvikling og bekjempe korrupsjon.
Etter mitt syn har Regjeringen nettopp en slik bred og nyansert tilnærming til helheten i olje- og gassvirksomheten som representanten Solvik-Olsen etterspør.