Ketil Solvik-Olsen (FrP): På NRK-nyhetene 19.10.07 sier statsråden han vil pålegge StatoilHydro å ha samme miljøstandard i utenlandske operasjoner som i Nordsjøen. Professor Øystein Noreng sier at StatoilHydro kan glemme utenlandssatsingen sin med slike krav.
Reflekterer statsrådens utspill Regjeringens offisielle politikk, og har statsråden tro på at andre lands utvikling av gode miljø- og sikkerhetsstandarder vil gå raskere dersom StatoilHydro må trekke seg ut fra sitt utenlandske engasjement?
Begrunnelse
Statsråden sier "Presset på Statoil må være konstant videreutvikling av den beste tilgjengelige teknologien, og aldri aksept for at man for eksempel har én miljøstandard i Nordsjøen, og en annen i Guinea-bukta i Afrika" (http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.3787992).
Professor Øystein Norengs respons begrunnes med at særkrav for StatoilHydro vil gjøre det kostnadsmessig vanskelig å konkurrere i det geografiske området over tid.
Undertegnede deler ønsket om en god miljø- og sikkerhetsstandard for oljevirksomheten globalt. Realiteten viser derimot at det er store variasjoner mellom de enkelte land. Det skyldes blant annet ulike erfaringer, ulik plassering på utviklingskurven, industriens nasjonale og internasjonale historikk, manglende samfunnsstrukturer, svake/annerledes embetsverk, og ulike prioriteringer.
Jeg antar statsråden er enig i at all utvikling tar tid, selv når utviklingen er ønsket og med de beste intensjoner.
Det er viktig at land med svake miljøregler gis tilgang til gode systemer og teknologi som kan kopieres og videreutvikles. Da bør selskap som StatoilHydro kunne være til stede om man skal kunne fremstå som gode eksempler. Dersom man derimot pålegger enkelte selskap svært mye strengere krav enn vertslandet, og konkurrentene, legger til grunn, så vil det vanskeliggjøre tilstedeværelsen av StatoilHydro.