Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:94 (2007-2008)
Innlevert: 19.10.2007
Sendt: 22.10.2007
Besvart: 29.10.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil statsråden akseptere at akuttfunksjonen i Larvik legges ned, eller vil statsråden foreta konkrete grep for å sikre at akuttfunksjonen opprettholdes?

Begrunnelse

Jeg viser til spørsmål 630 (2005-2006) hvor jeg bad statsråden bekrefte Soria Moria-erklæringens forbud mot nedleggelse av sykehus. Sykehuset i Vestfold ser ut til å foreslå nedleggelse av akuttfunksjonen ved Larvik sykehus etter lengre tids nedtrapping. Akuttfunksjonen på Larvik sykehus er hovedpulsåren til sykehuset i Larvik, og uten akuttfunksjon forsvinner sykehusets betydning for lokalbefolkningen.
Det er økonomiske årsaker for at akuttfunksjonen ser ut til å bli nedlagt av sykehusstyret ved SiV. Det til tross for at det ikke er tilstrekkelig kapasitet på akuttfunksjonen ved avdelingen i Tønsberg, og tilbringertjenesten er på livsfarlig lavt nivå.
Denne utviklingen er egnet til bekymring. De lovnadene som kom fra politisk hold i valgkampen 2005 ser ut til å forsvinne en etter en, særlig for vestfoldinnbyggernes vedkommende. Det holder ikke lenger å skyve ansvaret over på helseforetakene og late som om det er andre enn statsråden som er ansvarlig når akuttfunksjoner legges ned og innbyggerne i nærområdet sviktes.
Jeg er derfor opptatt av at statsråden er konkret i sitt svar på dette spørsmålet og at statsråden tydelig gir utrykk for om hun vil akseptere at akuttfunksjonen ved Larvik sykehus legges ned eller ikke.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Larvik sykehus er en del av Sykehuset i Vestfold HF og har et opptaksområde på 25 000-50 000 personer. Sykehuset har i dag akuttberedskap både innen medisin og kirurgi, i tillegg til å drive elektiv og poliklinisk virksomhet.

Sykehuset i Vestfold HF har i lengre tid vært i en omstillingsprosess, og i Larvik har det ført til stor usikkerhet rundt sykehusets fremtid, særlig når det gjelder akuttfunksjonene. For å skape forutsigbarhet ble det derfor i april 2007 etablert et utredningsprosjekt under ledelse av administrerende direktør ved Sykehuset i Vestfold HF, Stein Kinserland. Prosjektet fikk i oppgave å utrede og skissere ulike alternativer for fremtidig organisering av sykehuset, herunder ulike varianter av akuttfunksjoner, elektiv drift og nærsykehus.

Ifølge mandatet skulle anbefalinger fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og deres rapport Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede (mars 2007) inngå i vurderings- og analysegrunnlaget. Denne arbeidsgruppens utgangspunkt er at lokalsykehusenes akuttfunksjoner må ses i sammenheng med, og tilpasses til lokale forhold som øvrig prehospitalt tilbud og avstand til nærmeste større sykehus. Arbeidsgruppen har likevel definert noen veiledende faglige minstestandarder for to hovedtyper akuttfunksjoner.

Den første hovedtypen, "lokalsykehus med akuttfunksjoner", skal kunne ta imot og håndtere hardt skadde personer. Dette innebærer at de må oppfylle nasjonale krav til traumesystem og kompetanse og beherske et bredt sett av kirurgiske prosedyrer. Akuttsykehus skal også ha relativt bred kompetanse i kirurgi og indremedisin, samt radiologi og laboratoriefunksjoner. Den andre hovedtypen, "lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner", vil ha hovedvekt på indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis, elektiv kirurgi og enklere akuttkirurgisk beredskap.

Styret for Sykehuset i Vestfold behandlet saken 22. juni 2007 og la til grunn at det var behov for videre utredning av saken. Styret vedtok å arbeide videre langs de to mest relevante hovedalternativene til dagens organisering:

A. Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner bestående av elektiv ortopedi, skadestue, akuttilbud innen indremedisin, etterbehandlingssenger, samt sterk utvidelse av dagtilbudet.

B. Lokalsykehus med elektive funksjoner bestående av elektiv ortopedi, skadestue, generell medisinsk behandling og etterbehandling, samt sterk utvidelse av dagtilbudet.

Saken ble igjen behandlet av styret for Sykehuset i Vestfold HF den 24. oktober 2007. I tråd med saksfremlegget ble det vedtatt å gi administrasjonen i oppdrag å vurdere nøyere konsekvensene av de ulike alternativene og å legge saken frem for sluttbehandling i desember 2007. Styret ber i tillegg om at legevakten, praksiskonsulenter og primærleger i Larvik-distriktet trekkes inn i utredningen, at alternativenes konsekvenser for sykehusdriften i Vestfold i kort og langt perspektiv synliggjøres, og at befolkningens trygghet vedrørende kapasitet og kompetanse innenfor de ulike alternativene synliggjøres.

Jeg ønsker ikke å uttale meg spesifikt om en sak som er under behandling i foretakssystemet. Generelt kan jeg imidlertid si at regjeringen fastholder at ingen lokalsykehus skal legges ned, jf. Soria Moria-erklæringen. Lokalsykehusene representerer en trygghetsbase i lokalsamfunnene og har viktige fortrinn som nærhet, breddekompetanse og lokalkunnskap.

Regjeringen er også opptatt av å videreutvikle lokalsykehusene. Dette er helt nødvendig, ikke minst på grunn av flere eldre i befolkningen, endringer i sykdomsutviklingen, samt tilfanget på ny kunnskap og teknologi. Omstillinger som har vært gjennomført har ført til at lokalsykehusene tilbyr stadig nye tjenester for grupper av syke der nærhet til tilbudet er viktig (f. eks. syke eldre, pasienter med kroniske lidelser, rusavhengige og psykisk syke). I tillegg er enkelte behandlingstilbud samlet ved større og spesialiserte sykehus, fortrinnsvis på fagområder der vi vet at dette gir bedre behandlingsresultater.

Ved omstillinger skal ulike behov og interesser veies mot hverandre i en prosess for å oppnå best mulige helhetsløsninger for befolkningen. Uansett konklusjon er det svært viktig med gode prosesser i forkant som skaper trygghet for befolkningen. Ifølge arbeidsgruppen som har utredet lokalsykehusenes akuttfunksjoner innebærer gode prosesser fokus på godt lederskap, god informasjon og kommunikasjon, samt bred deltakelse og reell innflytelse fra berørte aktører. Jeg gir min fulle støtte til dette budskapet, og på bakgrunn av informasjon om prosessene så langt er det grunn til å tro at ledelsen ved Sykehuset i Vestfold HF er seg dette bevisst i sin videre behandling saken.

Avslutningsvis vil jeg nevne at departementet er i gang med å følge opp den nevnte lokalsykehusrapport, samt påfølgende høring. Arbeidet vil bli omtalt i vårens reviderte nasjonalbudsjett.