Skriftlig spørsmål fra Morten Høglund (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:95 (2007-2008)
Innlevert: 19.10.2007
Sendt: 22.10.2007
Besvart: 30.10.2007 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Morten Høglund (FrP)

Spørsmål

Morten Høglund (FrP): Ifølge en artikkel i China Daily den 2. juli 2005, så utgjør planter og dyr fra Asia 90 % av World Wildlife Funds liste over utrydningstruede arter. Uavhengige rapporter taler samtidig om omfattende og systematisk dyremishandling i pelsdyrnæringen, på bjørnefarmer og i det kinesiske samfunnet for øvrig.
Hva gjør utenriksministeren for å ta opp spørsmålet om dyremishandling med kinesiske myndigheter?

Begrunnelse

Kina er verdens største eksportør av pels. Statistikk fra myndighetene anslår at den totale eksporten av pels i 2004 beløp seg til om lag 11 mrd. norske kroner. Landet dretter blant annet opp kanin, blårev og mårhund. Dyrene blir ofte transportert over lange avstander og under særs dårlige forhold før de blir slaktet. Slaktemetodene er spesielt brutale, og dyrene blir ofte slått med kjepper mot hodet eller slengt i bakken. Mangelen på effektiv avlivning gjør at mange av dyrene fremdeles er ved bevissthet opp til 10 minutter etter at de er flådd. Det er også tidligere avdekket systematisk og grotesk slakting av katter og hunder. En dyrevernorganisasjon kunne i 2004 avsløre at opptil 40 000 hjemløse hunder ble drept på den mest bestialske måten i løpet av bare en uke i byen Guilin i Kina. Slike operasjoner kan på mange måter ses på som et forsøk fra kinesiske myndigheter på å pynte på fasaden frem mot OL i 2008.
Tapping av galle fra bjørner er en flere tusen år gammel tradisjon i Kina, tross i at kinesiske så vel som internasjonale forskere og leger er enige i at gallen lett kan erstattes av andre syntetiske produkter. Den kinesiske kragebjørnen er den arten som er mest etterspurt på grunn av etterspørselen etter galle. Kragebjørnen er også på listen til "Convention on International Trade in Endangered Species" (CITES) som kritisk utrydningstruet. Den vedvarende prosessen hvor gallen tappes fra dyret medfører stor smerte og ubehag, og mange dyr dør som følge av betennelser og infeksjoner.
Krav om intern lovgivning fra handelspartnere kan ha bidratt til en forbedring av forholdene, og Kina har de siste årene utarbeidet et lovverk som omhandler dyrevern. Dette omfatter blant annet dyreforsøk, pelsdyroppdrett, hold av dyr i dyreparker samt uttak av galle fra bjørner til bruk i tradisjonell medisin. Dyrevern blir imidlertid av mange ansett som en "vestlig" ide i Kina, og noe man av den grunn er ideologisk motstander av. Dyrevernorganisasjoner og media i landet rapporterer imidlertid om omfattende straffrihet for mishandling og at lovene som er vedtatt er mer av kosmetisk karakter.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det er riktig som representanten tar opp at dyr håndteres forskjellig i ulike land. I Kina har man tradisjonelt hatt et skille mellom mennesker og dyr som er ulik den oppfatningen vi i dag har i Norge. Det er ulike årsaker til det.
Det er verd å merke seg at med den økte velstanden i Kina øker også oppmerksomheten om bedre behandling av dyr. Kjæledyr er nå svært vanlig i byene, og særlig gjelder dette hunder. Dette er nytt.
Mange frivillige organisasjoner har dukket opp i Kina de siste ti-femten år. Dette er en viktig påminnelse om at det er et verdifullt folkelig engasjement i Kina om dyrevern. En av de eldste frivillige organisasjonene i Kina er "Friends of Nature" som ble etablert i 1994. De var tidlig ute med fokus på dyrevern. Aktive og engasjerte privatpersoner og frivillige organisasjoner har således bidratt til at kinesiske myndigheter har skjerpet holdningen til for eksempel ulovlig jakt på truede dyrearter.
World Wildlife Fund (WWF) sitt arbeid for verning av pandabjørnen er for øvrig et pionerarbeid i Kina, og har ført til et stort folkelig engasjement rundt vern av pandaen. På samme vis er det forskningsprogrammer i Kina som arbeider for å øke bestanden av den sibirske tigeren.
Norske WWF har etablert kontakt med WWFs søsterorganisasjon i Kina. Samarbeidet er i oppstartsfasen, og har et fokus på klima, med økonomisk støtte fra UD. Jeg vil ved neste anledning ta opp med WWF at de også kan benytte sitt nettverk til å ta opp spørsmål relatert til dyrevern i Kina.
Norge støtter, og er representert i, rådgivningsforumet China Council, sammen med blant annet WWF. China Council samarbeider nå med WWF og kinesiske forskere om en studie av Kinas "økologiske fotavtrykk". Rapporten vil foreligge i slutten av november og situasjonen for, og forvaltningen av, truede dyrearter i Kina vil ventelig bli et sentralt tema.
Norge har dessuten i mange år bidratt med faglig bistand til samarbeid med kinesiske miljømyndigheter innen biodiversitet. Dette er for å bistå Kina i gjennomføringen av konkrete forpliktelser under konvensjonen om biologisk mangfold.