Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:101 (2007-2008)
Innlevert: 22.10.2007
Sendt: 23.10.2007
Besvart: 30.10.2007 av olje- og energiminister Åslaug Haga

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Et samlet storting har støttet CO2-teknologiprosjektet på Mongstad. Ifølge Regjeringen er prosjektet Norges månelanding, hvor man skal utvikle norsk CO2-renseteknologi som kan kommersialiseres globalt. Både på Kårstø og Mongstad er det derimot utenlandske selskap som ligger an til å få oppdragene, fordi de norske miljøene trenger noe mer tid.
Hva konkret vil statsråden gjøre for å sikre at den norske månelandingen skjer med norsk "romskip" og "astronauter"?

Begrunnelse

Alle partier på Stortinget har støttet arbeidet med utvikling av CO2-verdikjeden. Man ønsker at Norge skal være blant de fremste i utviklingen av Co2-renseteknologi, blant annet slik at dette kan bli en eksportindustri for Norge.
Dersom man skal ha noen sjanse for kommersiell suksess, så må man være tidlige med å utvikle robust og kostnadseffektiv teknologi. Med tanke på at Kyoto-avtalen åpner for utstrakt bruk av kvotehandel, så vil knapt noen land investere i CO2-rensing av gasskraftverk før dette blir mer kostnadseffektivt enn kjøp av kvoter og/eller gjøre andre utslippstiltak.
Regjeringens tilnærming ser ikke ut til å sette norske aktører i hovedsetet, og i stedet er det utenlandske konkurrenter som drar fordelen av å få teste ut teknologi. Dermed brukes skattebetalernes penger til å subsidiere utenlandsk industri på bekostnings av norske selskap. Det er et paradoks, når man har som uttrykt mål at Norge skal bli verdensledende på området.
Aker Kværner kan ha et testanlegg for gasskraftverket på Kårstø klart i slutten av 2009. Så langt har Regjeringen vist liten interesse for å legge til rette for dette. Siden 2005 har Aker Kværner sammen med 13 samarbeidspartnerer jobbet med Just Catch-prosjektet. Dette skal fjerne CO2 i tillegg til å auka effekten av gasskraftverket. Testanlegget kan rense ti prosent av CO2-utsleppene, og kan stå klart i slutten av 2009. Ifølge informasjonssjef Stein Inge Liasjø i Aker Kværner haster det i så fall med en avgjørelse. Til Haugesunds avis 20. oktober sier han:

"Dette er nybrotsarbeid, og det er enno ikkje blitt bygd eit fullskala reinseanlegg nokon plass i verda. Vår tanke er at det må vera ein fordel å kome i gang med eit testanlegg på Kårstø så raskt som mogeleg. Gasskraftverket står jo der og er i drift."

Selskapet jobber sammen med SINTEF og NTNU om utviklingen av kjemikalieløysinga som skal fanga CO2.
Dersom man av CO2-hensyn vil rense Mongstad og Kårstø snarest mulig fordi man ønsker å kutte årlige globale CO2-utslipp med 2-3 millioner tonn CO2 raskest mulig, så finnes det langt mer kostnadseffektive og robuste løsninger på det globale markedet som kan gi samme utslippskutt.
Dette kan kvantifiseres ved å bruke Kårstø-prosjektet som eksempel. Dersom prosjektet realiseres med NVEs forutsetninger, så vil det koste 17,5 milliarder kroner over 25 år (1 millioner tonn renset CO2 pr år, 700 kroner pr tonn). Kvotehandel for å dekke inn de samme utslippene vil koste maksimalt 5 milliarder kroner (gitt SFTs anslag på langsiktig kvotepris). Differansen på 12,5 milliarder kroner kan finansiere betydelige forskningsprosjekt med stor nytte på lengre sikt.

Åslaug Haga (Sp)

Svar

Åslaug Haga: Regjeringen har ambisiøse målsettinger knyttet til å utvikle og realisere CO2-håndtering. Klimautfordringen gjør det svært viktig at vi i nær fremtid klarer å utvikle mer kostnadseffektive teknologier som kan gi fangst og lagring av CO2 bred internasjonal anvendelse. Norsk næringsliv og forskningsmiljøers betydelige kompetanse og erfaring innenfor CO2-håndtering er viktige elementer i denne satsingen. Regjeringen ønsker å videreutvikle denne kompetansen slik at Norge kan bli ledende innenfor CO2-håndtering.
Formålet med etableringen av et CO2-testsenter på Mongstad er å bidra til utvikling av løsninger som kan redusere både kostnadene og den tekniske og økonomiske risikoen knyttet til storskala CO2-fangst. Målsettingen er at innsatsen på Mongstad skal gi viktige bidrag til kommende utbygginger av renseanlegg i Norge og internasjonalt.
StatoilHydro og Gassnova SF er sentrale aktører i samarbeidet på Mongstad. Siden i fjor høst har disse aktørene bidratt til grundige utredninger av hvilke teknologiske løsninger og konsept som vil utgjøre det beste bidraget til mulige kostnadsreduksjoner for CO2-fangt. Det legges til grunn utvikling av aminteknologi, hvor Aker Kværner er en mulig leverandør, og utvikling av en mer umoden karbonatteknologi, hvor det i dag ikke er aktuelle norske leverandører. Opplegget er utfordrende, men gir gode muligheter for norsk industri. Fram mot begynnelsen av 2008 vil det bli gjennomført forprosjektering som vil danne grunnlag for endelig estimat for investeringsbeslutning.
Regjeringen holder fast ved tidsplanen for CO2-håndtering på Kårstø. Kvalifikasjonsgrunnlaget for prosjektering og bygging av anlegget vil snart bli kunngjort. Kvalifikasjonsgrunnlaget vil åpne for bred konkurranse. Dette betyr at norske selskaper, innenfor gjeldende regelverk, vil kunne konkurrere på linje med andre. Min vurdering er at opplegget vil gjøre det mulig for norsk industri å konkurrere om å levere gode løsninger for CO2-håndteringsanlegget på Kårstø.
Regjeringens satsing på CO2-håndtering har så langt bidratt til teknologisk og industriell utvikling for norsk industri gjennom støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndteringsteknologier. Flere spennende prosjekter har mottatt støtte fra Gassnova innenfor rammen av EØS-regelverket. Blant annet har Gassnova utbetalt midler og gitt tilsagn til å støtte 50 prosent av Aker Kværners prosjekt "Just Catch", fase I og fase II.
Regjeringen følger opp målsettingen om å bidra til å fremskynde realiseringen av CO2-håndtering i statsbudsjettet for 2008. Det foreslåtte opplegget er den største satsingen på forskning, utvikling og realisering av CO2-håndteringsteknologier noen sinne.