Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:108 (2007-2008)
Innlevert: 24.10.2007
Sendt: 25.10.2007
Besvart: 29.10.2007 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): En ung nordmann ble påkjørt av en motorsyklist, som hadde en fart langt over fartsgrensen, i utlandet. Han ble alvorlig skadet. Han ble etter hvert hentet hjem til Norge og Haukeland sykehus. Han hevder at han ikke får den helsehjelpen han trenger, bl.a. fysioterapi, og at han har ulidelige smerter nesten konstant. Han sier at han nektes disse tjenestene fordi skaden ble påført i utlandet.
Er det riktig at en norsk borger skal nektes helsehjelp i Norge fordi han har en skade som er påført utenfor Norges grenser?

Begrunnelse

Denne unge mannen var ferdig med sin utdannelse og hadde nettopp fått fast tilsetting i en bedrift på Vestlandet da han tok en ferietur til Kreta i fjor sommer. Her skjedde skaden ved at en motorsyklist, i svært stor fart, kjørte ham ned og påførte ham svært store og alvorlige skader i armer, ben og lunger. Han ble behandlet på Haukeland sykehus og er senere overført til yrkesrettet rehabilitering. Han har store problemer med økonomien fordi hans trygdeytelse er basert på hans inntekt som student, ikke på den inntekten han hadde da han ble skadet. Dette er trist, men sannsynligvis i tråd med regelverket. I tillegg blir han, etter eget utsagn, nektet ytterligere helsehjelp, som f.eks. fysioterapi, som han mener han ville ha god nytte av for å redusere de store smertene han hele tiden lever med. Dette blir begrunnet med at skaden skjedde i utlandet. Jeg har vanskelig for å forstå at han ikke har rett til nødvendig helsehjelp i Norge etter hjemkomsten, på linje med alle andre norske borgere.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Rett til helsehjelp er regulert i pasientrettighetsloven. Loven gjelder for alle som oppholder seg i riket. Det følger av loven at pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp og nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Retten til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient som har en slik rettighet senest skal få nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1.
Det følger av kommunehelsetjenesteloven § 1-1 første ledd at landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 at staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, blant annet sykehustjenester og medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, jf. § 2-1a.
En pasient har med andre ord rett til nødvendig helsehjelp i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder uavhengig om skade eller sykdom er påført eller har oppstått i eller utenfor Norge.
I henhold til helsepersonelloven § 4 første og andre ledd skal helsepersonell utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
En pasient skal følgelig få den behandling som anses nødvendig ut fra en individuell vurdering av behov. Dette gjøres ut fra faglige vurderinger og medisinsk-faglig skjønn.
Dersom en pasient mener hun/han ikke får de helsetjenester vedkommende har rett til, eller ikke får oppfylt andre rettigheter etter pasientrettighetsloven, kan pasienten anmode om at dette rettes opp. Dette gjøres vanligvis overfor aktuell behandler/behandlingsinstitusjon. Dersom dette gjelder spesialisthelsetjenesten, kan pasientombudet bistå. I Oslo kommune kan pasientombudet også bistå i forhold til primærhelsetjenester, dvs. kommunen sine helsetjenester. Dersom pasientens anmodning ikke tas til følge, kan pasienten klage til helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i fylket bistår pasienten med de nødvendige opplysningene knyttet til klageprosessen.
En pasient kan også klage på helsetjenesten eller helsepersonell dersom vedkommende mener å ha blitt behandlet uforsvarlig. Dette gjøres ved å be helsetilsynet i det fylket man oppholder seg om en vurdering av forholdet. Også her kan helsetilsynet i fylket bistå pasienter med nærmer informasjon i forhold til prosessen.