Svar
Sylvia Brustad: Jeg er, som representanten Sonja Irene Sjøli, opptatt av å sikre befolkningen tilgang på sikkert blod. Da det er viktig at blodprodukter er så trygge som mulig, og at etiske sider ved framstilling av denne type produkter sikres. Framstilling av disse produktene er derfor underlagt strenge internasjonale og nasjonale krav.
Blodbankenes virksomhet er regulert gjennom forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre (blodforskriften). Forskriften ble sist endret 1. januar 2007 da innholdet i fire EU-direktiver ble inntatt.
Det fremgår av forskriften at blodgivning skal være frivillig og vederlagsfri. Blodbankene skal innhente skriftlig samtykke fra blodgiver for tapping og testing av blod og blodkomponenter, samt for behandling av helseopplysninger i blodgiverregisteret. Det må innhentes særskilt samtykke til at blod og blodkomponenter og helseopplysninger skal kunne benyttes til forskning.
Det fremgår videre at tapping og testing av blod og blodkomponenter bare kan finne sted ved blodbanker som er godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Det samme gjelder prosessering, oppbevaring, klargjøring og distribusjon av humant blod og blodkomponenter der formålet er transfusjon. Sosial- og helsedirektoratet kan knytte vilkår til godkjenningen.
Ved behandlingen av Ot. prp. nr 77 (1999-2000) Om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. sluttet Stortinget seg til forslag til ny § 10a om forbud mot kommersiell utnytting av organer og deler av organer.
Det fremgår av merknader til denne bestemmelsen at den inneholder et forbud mot utnytting av menneskelige organer, deler av organer og celler og vev som sådan med sikte på fortjeneste, dvs. kommersiell utnytting. Dette innebærer at den menneskelige kroppen og dens bestanddeler som sådan ikke skal gi opphav til økonomisk gevinst.
I henhold til denne bestemmelsen kan ikke organer og vev, herunder blod, kjøpes og selges eller på annen måte gi opphav til økonomisk gevinst for den person organet tas fra, eller en tredje person. Dette gjelder både privatpersoner og institusjoner, for eksempel sykehus. Imidlertid kan rent tekniske foranstaltninger (prøveuttakelse, tester, pasteurisering, fraksjonering, rensing, oppbevaring, dyrking, transport osv.), som utføres på grunnlag av nevnte biologiske materiale, lovlig gi anledning til et rimelig vederlag. Utveksling av blodprodukter mellom sykehus/blodbanker kan følgelig foretas mot vederlag som dekker de faktiske omkostningene.
Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin som Norge ratifiserte i 2006, inneholder i artikkel 21 bestemmelse om at menneskekroppen og dens deler som sådan ikke skal gi opphav til økonomisk vinning. Av merknadene til artikkelen fremgår det at organer og deler av organer, inkludert blod ikke må selges eller gi økonomiske fordeler for den organer mv er fjernet fra, eller for en tredje person.
Ifølge spesialisthelsetjenestelovens § 2-1a omfatter regionale helseforetaks "sørge for"- ansvar også å skaffe blod. Et helseforetak kan velge å skaffe blod ved å etablere egen blodbank, eller å skaffe blod ved å inngå avtale med annen blodbank som er godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. I de fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig for et helseforetak å ha sin egen blodbank eller inngå slik avtale ved et annet helseforetak i samme helseregion.
Private helseinstitusjoner som ikke har avtale med et regionalt helseforetak bruker lite eller ikke blod. Blodet blir levert av de offentlige blodbankene.
Alle blodbanker skal ha et 3 måneders beredskapslager slik at driften opprettholdes og behovet dekkes en tid ved leveringsproblemer. Ved regionale forskjeller i forsyningen til norske blodbanker utveksler blodbankene blod ved behov. Helt unntaksvis har Ullevål sykehus importert blod fra Sverige, sjeldnere enn 1 gang pr. år.
I arbeidet med å verve blodgivere er det naturlig å påpeke fare for mangel på blodgivere og fordelene ved å ha flere blodgivere. Det behøver ikke bety det samme som at det faktisk er en mangel. Statistikk for transfusjonstjenesten i Norge (www.transfusjon.no) viser at det er nok blod i Norge, og at det er trygt å få blod. Det er et jevnt tilsig av blodgivere, men det er viktig at det stadig informeres om behovet for nye givere.
Norges Røde Kors har et eget blodprogram som arbeider for å rekruttere flere blodgivere, blant annet via internett. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet Røde Kors blodprogram våren 2007 et informasjonshefte til potensielle blodgivere.
Norge har heldigvis liten erfaring med store nasjonale katastrofer. Erfaringer fra katastrofer som terrorangrepet i New York 11. september 2001 og tsunamien i Asia 26. desember 2004 viser at det i slike situasjoner brukes lite blod.
Dette er det overordnede rammeverket, som også legger rammer for private aktørers virksomhet på dette området.