Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:166 (2007-2008)
Innlevert: 06.11.2007
Sendt: 07.11.2007
Besvart: 13.11.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): I BT den 3. d.m. fortelles om en dødssyk kvinne som ikke tilståes noen form for trygdeytelser fordi hun har bodd og arbeidet 1 1/2 år i utlandet og har mistet sine rettigheter fordi hun ikke var oppmerksom på at skjema E 103 skulle fylles ut. Denne saken ble, til alt hell, løst. I mellomtiden har kvinnen og hennes familie hatt store vanskeligheter med økonomien i tillegg til den alvorlige helsesituasjonen.
Vil statsråden bidra til en klargjøring og forbedring av NAVs informasjon så slike tilfeller kan unngås i fremtiden?

Begrunnelse

Så vidt jeg kan forstå er regelverket fulgt i denne saken, men det finnes muligheter til å gjøre unntak, noe som sannsynligvis ble gjort her til slutt. Det er imidlertid uakseptabelt at informasjon om ulike tiltak som kunne ha spart denne kvinne for de problemene hun og hennes familie ble utsatt for, ikke når dem som trenger den. Det kan virke - også på bakgrunn av flere andre tilbakemeldinger jeg har mottatt - som om NAV ofte gir for dårlig informasjon eller unnlater å gi relevant informasjon. Særlig gjelder dette tilfeller forbundet med opphold i utlandet og de situasjoner som da kan oppstå. Det er spesielt viktig for nordmenn som skal tilbringe mer enn ett år utenfor Norges grenser å få inngående informasjon om hvilke rettigheter de har/mister, og hva de eventuelt kan gjøre for å beholde dem. Det er et raskt økende antall nordmenn som kommer i en slik situasjon. Jeg håper statsråden kan bidra til at det blir sett nærmere på disse forholdene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Dersom en nordmann kommer i arbeid i et annet EØS-land enn Norge, kommer EØS-avtalens trygdekoordineringsregler til anvendelse. Det samme gjelder når statsborgere fra et EØS-land kommer i arbeid i Norge.

Hovedregelen er at en person som utfører lønnet arbeid på en medlemsstats territorium, skal omfattes av denne statens lovgivning. Dette gjelder selv om vedkommende er statsborger av et annet medlemsland, og selv om vedkommende er bosatt på en annen medlemsstats territorium, eller foretaket eller arbeidsgiveren der vedkommende er ansatt, har sitt forretningskontor eller sin bopel på en annen medlemsstats territorium. Det betyr at dersom en statsborger i et EØS-land flytter fra Norge til et annet land for å arbeide der, blir vedkommende som hovedregel medlem i trygdeordningen i arbeidslandet. Dette gjelder også dersom vedkommende ikke flytter fra Norge, men utfører lønnet arbeid i et annet EØS-land.

EØS-avtalens trygdekoordineringsregler inneholder særregler for visse grupper bl.a. hjelpepersonale/lokalt ansatte ved diplomatiske eller konsulære stasjoner og personer som er i privat tjeneste hos tjenestemenn ved slike stasjoner. De særskilte bestemmelsene slår fast at hovedregelen om at vedkommende arbeidstaker skal være omfattet av trygden i arbeidslandet, som utgangspunkt også får anvendelse på denne gruppen, men gir samtidig arbeidstakere som er statsborgere i senderstaten en valgmulighet. Disse statsborgerne kan velge om de likevel vil være medlem i senderstatens trygdeordning. Det er ikke vanlig med slik valgmulighet for andre grupper arbeidstakere. (For eksempel vil ikke utsendte tjenestemenn ved norske eller andre EØS-lands utenriksstasjoner ha denne valgmuligheten, men alltid omfattes av senderstatens trygdelovgivning etter EØS-avtalens trygdekoordineringsregler. For utsendte tjenestemenn ved norske utenriksstasjoner er dette også fastslått i folketrygdloven.)

Dette innebærer at en nordmann som blir lokalt ansatt ved en norsk diplomatisk stasjon eller et norsk konsulat eller blir ansatt hos en tjenestemann ved slike stasjoner/ konsulater, kan velge om han/hun vil være omfattet av trygden i oppholdslandet eller av folketrygden under arbeidsoppholdet. Valgretten skal utøves første gang innen tre måneder etter tiltredelse og deretter ved utgangen av hvert kalenderår for virkning i det påfølgende kalenderår, og det er her den aktuelle lovvalgsblanketten E 103 kommer inn i bildet. Det er bare hvis vedkommende velger senderstatens lovgivning at vedkommende trenger å fylle ut EØS-blankett E 103. Dersom vedkommende ikke benytter valgretten, er det ikke slik at vedkommende blir uten trygderettigheter, fordi vedkommende i disse tilfellene skal være omfattet av trygdelovgivningen i arbeidslandet. Kontantytelser som sykepenger, fødselspenger og barnetrygd skal i så fall utbetales derfra.

Arbeidslandets trygdeordning er pliktig til å gi vedkommende arbeidstaker trygdeytelser (etter nasjonal lovgivning), men denne medlemsstaten kan også kreve inn alle avgifter for arbeidstakerens medlemskap i vedkommende trygdeordning også dette i henhold til nasjonal lovgivning. Dette gjelder både den avgift som påhviler det enkelte medlemmet, så vel som avgifter arbeidsgiveren i henhold til den kompetente stats lovgivning skal innbetale til trygden for vedkommende arbeidstaker. Det er spesielt viktig at arbeidsgiver melder fra til trygdemyndighetene i arbeidslandet i disse tilfellene, da det er vanskelig for trygdemyndighetene i arbeidslandet å ha oversikt over hvilke personer som er utsendt personell og medlem i utsenderstatens trygdeordning, og hvilke personer som er lokalt ansatt, og som da etter hovedregelen skal være medlem i arbeidslandets trygdeordning.

Jeg er også helt enig i at Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for å gi nødvendig, relevant og korrekt informasjon til brukerne. Dette er spesielt viktig i forhold til nordmenn som tar arbeid i utlandet eller skal oppholde seg ute lenger enn ett år. I disse tilfellene er det også svært viktig at den enkelte også tar kontakt med Arbeids- og velferdsetaten på forhånd eller så snart som råd for å få klarlagt hvilke konsekvenser flyttingen vil få for trygdetilknytningen.

En person som flytter fra Norge, bør derfor alltid sørge for å få avklart sine trygderettigheter i god tid før avreise. Ansvaret for informasjon som retter seg til publikum og den enkelte bruker, er tillagt Arbeids- og velferdsetaten og informasjonen er lagt ut på etatens hjemmesider: www.nav.no

På denne nettsiden, under avsnittet "Opphør av medlemskap", fremgår følgende: "Hvis du skal arbeide i utlandet i mer enn 12 måneder, opphører medlemskapet ditt i folketrygden." I tilfeller som gjelder svært få personer, som for eksempel lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner, bør det tas direkte kontakt med etaten (NAV Utland for personer bosatt i utlandet). Informasjon som retter seg mot publikum, må nødvendigvis være generell og kan ikke dekke alle spesialtilfeller og unntaksbestemmelser. I det aktuelle tilfellet er det snakk om en liten og spesiell gruppe arbeidstakere, og de vil ha et særskilt og detaljert informasjonsbehov. Skal Arbeids- og velferdsetaten kunne gi enkeltindivider korrekt og relevant informasjon, er det en forutsetning at den enkelte tar kontakt og oppgir alle fakta ved utenlandsoppholdet.

Det er, som nevnt ovenfor, Arbeids- og velferdsetaten som er tillagt ansvaret for informasjon som retter seg direkte mot brukerne. Departementet har tidligere pekt på betydningen av korrekt og utfyllende informasjon ikke minst på utenlandsområdet, og bedt direktoratet gjennomgå sine rutiner slik at informasjonen til personer som flytter til utlandet, blir så god som mulig. Det vil jeg sørge for fortsatt blir gjort i fremtiden.

Til slutt vil jeg for ordens skyld bare understreke at når det gjelder helsetjenester, spiller det ikke noen rolle om vedkommende er trygdet i arbeidslandet eller i det EØS-land som har opprettet stasjonen/konsulatet (senderstaten). I begge tilfeller har vedkommende rett til alle helsetjenester som vedkommende har behov for etter lovgivningen i det landet hvor vedkommende oppholder seg.