Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:202 (2007-2008)
Innlevert: 12.11.2007
Sendt: 13.11.2007
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 27.11.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): TV2 hadde 10. november en sak om en gutt på 4 mnd. som har norske foreldre, men gutten ble født i Finland 13. juli 2007. Foreldrene returnerte til Norge uten å ta kontakt med tollen og har nå møtt veggen i det norske byråkratiet. Etter fire måneder har barnet fortsatt ikke fått sitt norske statsborgerskap i orden.
Kan statsråden bidra til at nødvendige myndigheter "snakker" sammen slik at gutten snarlig kan få bekreftet sitt norske statsborgerskap?

Begrunnelse

Gutten ble født mens hans norske foreldre oppholdt seg i Finland. Manglende kontakt med tollen ved retur til Norge har skapt store problemer, og fire måneder etter fødselen er barnet fortsatt uten statsborgerskap. Foreldrene er blitt kasteballer mellom ulike myndigheter og ingen myndighet ser ut til å ville ta ansvar for å få en ende på denne saken. Barnets manglende statsborgerskap medfører ulike hverdagsproblemer for foreldrene som naturlig nok er utålmodige, og vil ha en løsning på den merkverdige situasjonen familien er havnet i.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Verken jeg eller mitt departement kan gripe inn i avgjørelsen av enkeltsaker når det gjelder statsborgerskap med mindre saken berører hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn, jf. lov av 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) § 28. Jeg kan ikke uttale meg om den spesielle saken det her er snakk om, men jeg vil redegjøre for regelverket når det gjelder erverv av norsk statsborgerskap. Statsborgerloven trådte i kraft 1. september 2006. Etter denne loven blir et barn automatisk norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger, jf. statsborgerloven § 4 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om barnet fødes i Norge eller i utlandet.
Statsborgerloven regulerer hvem som er å anse som norsk statsborger, dvs. at loven inneholder regler om erverv og tap av norsk statsborgerskap. Rettsvirkningene, dvs. rettigheter og plikter knyttet til statsborgerskapet finnes i annet regelverk. Et barn som fødes av foreldre med norsk statsborgerskap i utlandet vil som tidligere nevnt automatisk bli norsk statsborger ved fødselen. Barnet vil ikke få noen bekreftelse på statsborgerskapet fra norske myndigheter eller lignende. I kraft av barnets norske statsborgerskap vil foreldrene for eksempel kunne søke om norsk pass til barnet. For å få pass kreves et fødselsnummer (fødselsdato med tillegg av personnummer). For barn født i utlandet er det bare passmyndighet som kan fremsette krav om tildeling av fødselsnummer.
Det framgår av spørsmålet at foreldrene til barnet det er snakk om i denne saken, har støtt på problemer av ulik art i møte med norske myndigheter. Ut fra de opplysninger jeg har hatt tilgang til i denne saken, framgår det ikke klart hvilke problem og situasjoner dette dreier seg om, men det kan se ut som problemet har knyttet seg til utstedelse av fødselsattest og ikke til statsborgerskap. Etter hva jeg kjenner til har familien nå fått utstedt fødselsattest til gutten.