Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:205 (2007-2008)
Innlevert: 13.11.2007
Sendt: 14.11.2007
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 20.11.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Etter eiendomsskatteloven § 10 skal kommunestyret hvert år i sammenheng med budsjettet fastsette satser og regler som skal brukes ved utskriving av eiendomsskatt for det kommende skatteåret.
Kommunestyret kan selv bestemme om det skal være bunnfradrag og/eller redusert prosentsats, men har kommunestyret mulighet til på generelt grunnlag å frita huseiere fra å betale eiendomskatt i forhold til bruttoinntektsnivået?

Begrunnelse

Enkelte kommuner har tolket § 28 i eiendomsskatteloven slik at de med lav inntekt kan bli fritatt for å betale eiendomsskatt. I hvilken utstrekning det kan benyttes, og hvor inntektsgrensen kan settes, er uklart. Ved nedtrapping av eiendomsskattenivået i en kommune kan bunnfradraget og promillesatsen reduseres, da dette er en ren objektbeskatning. Økning i bunnfradraget har en sosial profil, og den er forutsigbar og lett å administrere.
Eiendomsskatten kan være en tung belastning for de med lav inntekt, noe som fører til at enkelte kommuner ønsker å frita en del innbyggere i forhold til inntektsnivået. Dette vil samtidig føre til at en del selvstendig næringsdrivende, studenter med egne boliger, bønder, uregistrete samboere, de med store inntektsendringer og de som eier boliger de ikke selv bor i, kommer under den gjeldende inntektsgrensen kommunestyret har valgt. Inntektsbasert eiendomsskatt kan virke som en mer sosial ordning, men det åpner også for mange uklare grensetilfeller. Slik jeg tolker loven i dag skal eiendomsskattenivået beregnes etter objektets verdi, og det er vanskelig å finne en helt klar formulering om, og i tilfelle hvordan fritak eller regulering av skattenivået kan reguleres basert på inntekt.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Eiendomsskatten er en objektskatt. Dette betyr at det er eiendommen som skattlegges, i motsetning til subjektskattene (eksempelvis skatt på arbeidsinntekt) som pålegges en fysisk eller juridisk person. Eiendomskatten er derfor ingen skatt på nettoinntekt eller nettoformue. Det vil imidlertid normalt være sammenheng mellom eiendomsskatteverdier og skatteevne. En eiendom vil også innebære skatteevne i seg selv.

Bestemmelsene om skattesatser i eigedomsskattelova åpner ikke for en differensiering av disse avhengig av de eiendomsskattepliktiges inntekts- eller formuesforhold. Med virkning fra og med 1993 ble det gitt adgang til å gjøre bruk av bunnfradrag ved utskriving av eiendomsskatt. Innføringen av bunnfradrag ble begrunnet med at man bedre kunne tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold, og ivareta særskilte fordelingsmålsettinger. Ved at bunnfradraget knyttes til eiendommens verdi, vil fradraget bety mest for de med de laveste eiendomsverdiene. På denne måten gir loven en viss åpning for å fremme fordelingshensyn også ved en objektskatt.

Eigedomsskattelova § 28 gir en regel om at eiendomsskatten kan settes ned eller frafalles helt dersom det vil "være særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd". Disse sakene behandles i den enkelte kommune, og det er ikke fastsatt sentrale forskrifter eller andre regler for utøvelsen av det skjønnet som må foretas. Flere kommuner har imidlertid selv opprettet retningslinjer for praktiseringen av ettergivelse eller frafall. Jeg ser positivt på slike regler når dette medfører økt likebehandling i denne typen saker.

Enkelte kommuner synes å benytte nærmere fastsatte beløpsgrenser knyttet til inntektsforhold ved avgjørelser i henhold til eigedomsskattelova § 28. Inntekt vil kunne være et viktig og relevant moment ved avgjørelsen. Å hensynta slike forhold vil derfor være i samsvar med formålet med bestemmelsen om frafall og ettergivelse.

En inntektsgrense for ettergivelse/frafall vil innebære en differensiering. Etter mitt syn vil det imidlertid være i strid med eigedomsskattelova dersom ordningen med ettergivelse/frafall praktiseres slik at eiendomsskatten generelt i kommunen blir avhengig av inntektsforholdene hos de eiendomsskattepliktige. Jeg minner her om at eiegdomsskattelova § 28 er en særregel om ettergivelse/frafall hvor det foreligger spesielle forhold. Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller ettergis. Det heter i Ot.prp. nr. 44 (1974-1975) at "nedsetjing eller fråfalling av skatten av rettferdsgrunnar berre bør koma på tale som reine unnatak." Departementet har blant annet lagt til grunn i fortolkningsuttalelser at bestemmelsen ikke åpner for at kommunene skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister. Spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.