Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:208 (2007-2008)
Innlevert: 13.11.2007
Sendt: 14.11.2007
Besvart: 26.11.2007 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Halden kommune valgte 8.dm kontrollutvalg. Ved valget av leder brøt partiet Rødt det valgtekniske samarbeidet de hadde hatt med de øvrige opposisjonspartiene og gikk i valgteknisk samarbeid med posisjonspartiene, noe som ga dem lederen av utvalget og videre førte til at posisjonen får flertall i kontrollutvalget.
Hvordan ser ministeren på dette sett i lys av uttalelsene hun kom med på Forum for etikk i kommunesektoren den 5. juni i år?

Begrunnelse

På det fjerde møtet i forum for etikk i kommunesektoren den 5. juni 2007 understreket ministeren viktigheten av at kommunene har en høy etisk standard. Statsråden viste til at kommunene bør være spesielt opptatt av kontrollutvalgets sammensetning når de nye kommunestyrene konstitueres og at kommunene burde unngå dobbeltroller og uheldige rollekombinasjoner når de tildeler verv. Statsråden understreket at det bør settes dyktige og erfarne folk i kontrollutvalget.
I Haldens tilfelle ønsket ikke posisjonspartiene at en tidligere ordfører og stortingsrepresentant skulle få ledervervet i kontrollutvalget. For å kunne unngå det fant de det opportunt å inngå valgteknisk samarbeid med partiet Rødt som har en representant i kommunestyret og som i valg til andre kommunale utvalg har hatt valgteknisk samarbeid med de andre opposisjonspartiene. Valget var også i strid med kommunens eget reglement. Resultatet var at de øvrige opposisjonspartiene trakk sine listeforslag siden posisjonen uansett ville få flertall i utvalget. Undertegnede går ut fra at ministeren ser det uheldige i at det nå kan sies at i Halden kommune kontrollerer posisjonen seg selv.
Posisjonen kan jo i et forholdstallsvalg uansett blokkere for en person fra opposisjonen som de ikke ønsker skal settes til å "kikke dem i kortene".
Det spiller altså ingen rolle hvilken erfaring og kompetanse vedkommende måtte ha. Etter undertegnedes oppfatning kan dette føre til etisk uheldige konsekvenser.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg vil innledningsvis få gi uttrykk for at det å inngå et valgteknisk samarbeid etter min mening ikke kan karakteriseres som uetisk.
Når det gjelder sammensetningen av kontrollutvalget, herunder om posisjon eller opposisjon skal ha flertall i utvalget eller leder av utvalget, er det nok ulike oppfatninger både blant politikere og folk generelt om hvordan dette best bør organiseres. Det overordnede målet må uansett være å få satt sammen et velfungerende organ.
Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan og skal utøve kontroll og tilsyn med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Det er derfor viktig at det er god kontakt mellom kommunestyret og kontrollutvalget. Fra og med denne kommunestyreperioden følger det derfor av kommuneloven § 77 nr. 1 at minst ett medlem av kontrollutvalget skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Kommuneloven legger for øvrig ingen føringer på sammensetningen av kontrollutvalget eller på hvem som bør/skal velges til leder av utvalget.
Jeg er kjent med at noen kommunestyrer velger en representant for opposisjonen i kommunestyret til leder av kontrollutvalget. Enkelte kommuner praktiserer dessuten en ordning der opposisjonen har flertall i kontrollutvalget. Dette kan styrke kontrollutvalgets legitimitet. På den annen side blir det fremholdt at det i enkeltsaker kan gi grunnlag for mistanke om "politisk omkamp" forkledd som en kontroll- og tilsynssak.
I Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) om kommunal revisjon uttaler departementet at det ikke ser grunn til å gå nærmere inn på en vurdering av hvorvidt utvalgets flertall bør komme fra opposisjonen i kommunestyret, slik enkelte høringsinstanser hadde fremhevet som en fordelaktig ordning. Begrunnelsen for dette var at en slik ordning ville legge for sterke bindinger på kommunestyrets valgmyndighet.
Det kan anføres argumenter for begge løsningene. Jeg kan således ikke se at det er grunnlag for generelt å fastslå at det er uheldig at posisjonen i kommunestyret også har flertallet i kontrollutvalget.
Noen av de samme problemstillingene omtales i departementets høringsnotat om forslag til regler som skal bidra til økt åpenhet og rolleklarhet i kommuner og fylkeskommuner. Notatet er nå på høring med høringsfrist 31. desember 2007. Her drøftes blant annet om det bør lovfestes bestemte rettigheter for mindretallet i kontrollutvalget. I notatet konkluderer departementet med at det ikke synes å være grunnlag for å lovfeste noen slike rettigheter. Det er lagt vekt på at det i praksis ikke synes å være et problem at et flertall motsetter seg berettigede granskinger.
Når det gjelder anførselen om at posisjonen ved forholdsvalg kan blokkere for en person fra opposisjonen som de ikke ønsker skal "kikke dem i kortene", antar jeg dette dreier seg om en misforståelse. Dersom opposisjonen har så mange representanter i kommunestyret at de kan få valgt inn en eller flere representanter i kontrollutvalget, kan jeg ikke se hvordan posisjonen i praksis kan hindre opposisjonen å få valgt inn vedkommende i kontrollutvalget. En annen sak er at flertallet i kommunestyret kan velge en annen person til leder av kontrollutvalget enn det opposisjonen ønsker. Dette fordi valg av leder og nestleder foregår som flertallsvalg etter kommuneloven § 38, jf. § 35 nr. 3.
Som den forrige kommunal- og regionalministeren, er også jeg opptatt av at det velges dyktige og erfarne folk til kontrollutvalget. Jeg har tiltro til det lokale selvstyret og at kommunestyrene klarer å velge kompetente personer til kontrollutvalgene.