Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:219 (2007-2008)
Innlevert: 14.11.2007
Sendt: 14.11.2007
Besvart: 21.11.2007 av justisminister Knut Storberget

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): I dagens VG er det en artikkel om en barnemishandlingssak fra Troms. Saken fremstår som grotesk og uvirkelig. At foreldre kan oppføre seg på en slik måte er uforståelig. Det samme er straffeutmålingen i denne saken. Mitt spørsmål til statsråden blir derfor:
Mener statsråden at straffeutmålingen i denne konkrete saken tar inn over seg det barnet er blitt utsatt for og likeledes om domstolen her har fått med seg de klare signaler fra lovgiver og straff, i saker som rammer de svakeste av de svake?

Begrunnelse

Saken kan på mange måter oppfattes som unorsk. Likevel er det et faktum som her beskrives. At mange forhold burde ha gjort at dette ble oppdaget tidligere forhindrer ikke at straffeutmålingen må stå i forhold til det et uskyldig barn er utsatt for.
Stortinget har ved flere anledninger påpekt at straffeskjerpelser er nødvendige for å vise hvor avskyelig angrep og mishandling av barn er. Det snakkes ofte om barns oppvekstvilkår, Regjeringen skryter av satsingen på kommuneøkonomien og gode offentlige tilbud. Likevel skjer slike ting som ikke skal skje.
En straffeutmåling er et svar på hvor alvorlig en kriminell handling er. Slik denne dommen fremstår, tar vi ikke barns rettigheter på alvor, men vi fokuserer heller på hvor vanskelig foreldrene har det. Det mener jeg er urimelig og ser derfor frem til statsrådens svar.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Rent generelt kan bemerkes at utmåling av straff hører under domstolene. Domstolenes frihet og uavhengighet er et grunnleggende prinsipp i norsk rett. Straffutmålingen kan evt. angripes ved å anke dommen. Utover at saken det refereres til er ytterst alvorlig og tragisk, ber jeg derfor om forståelse for at jeg som statsråd ikke kan kommentere denne enkeltsaken. Dessuten forstår jeg det slik at dommen ennå ikke er rettskraftig.
På generelt grunnlag vil jeg understreke at regjeringen har vært tydelig på at vold som rammer barn er å anse som svært alvorlig kriminalitet. Dette fremgår bl.a. av regjeringens målsettinger i Soria Moria-erklæringen om å intensivere innsatsen mot vold og overgrep mot barn, noe det kontinuerlig jobbes mot og som har gitt seg utslag i konkrete tiltak.
Videre står det i Soria Moria-erklæringen at regjeringen vil jobbe for å få opp straffenivået for voldtekt, drap, grov vold og sedelighetsforbrytelser. Dette vil bli fulgt opp i arbeidet med den nye straffeloven. Jeg vil likevel understreke at strengere straffer alene neppe kan løse de store utfordringene vi har knyttet til volds- og mishandlingsproblemer. Vi må i større grad videreutvikle den samlede forebyggende innsats slik at vi kan hindre at vold, mishandling og overgrep skjer. Videre må vi bli enda bedre til å hjelpe ofrene når de først har blitt utsatt for overgrep.
Regjeringen vil om kort tid legge fram en omfattende handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Denne inneholder en rekke tiltak med sikte på å styrke rettighetene til ofre og etterlatte.