Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:235 (2007-2008)
Innlevert: 15.11.2007
Sendt: 16.11.2007
Besvart: 21.11.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hvor stor del av inndekningsforslagene i Høyres alternative statsbudsjett må anses å være urealistiske i den forstand at de ikke er praktisk gjennomførbare, vil føre til andre utgifter for staten eller bryter med normale budsjetteringsprinsipper for statsbudsjettforslag?

Begrunnelse

I Høyres alternative statsbudsjett har de funnet rom for sine satsinger og til å redusere oljepengebruken med 1,6 milliarder kroner gjennom inndekninger på totalt 10,02 milliarder kroner. Inndekningsforslagene er blant annet eiendomssalg, kutt i bevilgninger som er avtalt i jordbruksavtalen, dynamiske skatteeffekter, økte krav til effektivisering i sykehus, innføring av nye modeller for nettolønn og antatte innsparinger av omlegging av statlige ordninger.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I Høyres alternative budsjett for 2008 foreslås det inndekninger på til sammen vel 10 mrd. kroner, fordelt med 7,1 mrd. kroner i utgiftsreduksjoner og 2,9 mrd. kroner i inntektsøkninger.

Flere av inndekningsforslagene er konkrete og gir således uttrykk for andre politiske prioriteringer enn det som følger av Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Dette gjelder bl.a. regelendringer i skatte- og avgiftsopplegget, økt foreldrebetaling for barnehageplass, reduserte bevilgninger til bistand og færre arbeidsmarkedstiltak. Jeg har også merket meg at Høyre budsjetterer med 800 mill. kroner i inntekter fra rederienes opparbeidete skatteforpliktelser i tilknytning til innføring av ny skatteordning for rederivirksomhet, uten at det er anvist hvordan dette skal gjennomføres.

Enkelte av inndekningsforslagene er det imidlertid grunn til å kommentere nærmere.

Høyre foreslår å redusere budsjettrammen for jordbruksavtalen med i alt 1 850 mill. kroner. Jordbruksorganisasjonene vil antakelig hevde at et slikt kutt vil kreve reforhandling av gjeldende avtale iht. § 2-4 i Hovedavtalen. Et slikt kutt etter at jordbruksavtalen er forhandlet og vedtatt i Stortinget, vil dessuten bidra til å undergrave forhandlingsinstituttet i landbrukspolitikken.

Høyre foreslår en rekke utgiftsreduksjoner som gjelder effektivisering av enkelte virksomheter i offentlig sektor uten at det er nærmere spesifisert hvordan innsparingene skal realiseres. Dette gjelder bl.a. reduserte utgifter til statlig administrasjon med 612 mill. kroner, redusert tilskudd til fylkeskommene med 250 mill. kroner, økt samordning mellom helseforetakene med 100 mill. kroner og den statlige bygge- og eiendomsforvaltningen med 200 mill. kroner. Høyre foreslår også å innføre en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer, og legger til grunn at en gjennomføring av forslaget vil gi en innsparing på om lag 250 mill. kroner som følge av økt effektivitet. Effektiviseringskravene som Høyre har lagt til grunn, må regnes som ordinære kutt i bevilgningene til de berørte virksomhetene og vil kunne få betydelige konsekvenser for det tilbudet virksomhetene skal gi. Jeg har også merket meg at Bondevik II-regjeringen ikke foreslo innsparinger i 2006-budsjettet som følge av forslaget om å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift i sentralforvaltningen i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Høyre foreslår også innsparing på enkelte overføringsordninger uten at det er gjort nærmere rede for hvordan utgiftsreduksjonene skal realiseres. Det innebærer at det er vanskelig å vurdere realismen i forslagene. Dette gjelder bl.a. innsparingen på 100 mill. kroner som følge av forslaget om strengere regler for familiegjenforening og innsparingen på 70 mill. kroner i trinnprismodellen for legemidler.

Høyre foreslår et eget skattefradrag på 6 000 kroner for 62-67-åringer som står i arbeid, samt å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister. Høyre anslår at forslagene vil redusere antall AFP-pensjonister med 2 500, og anslår en utgiftsbesparelse på 210 mill. kroner. I tillegg budsjetteres det med økte skatteinntekter på 225 mill. kroner knyttet til at flere vil velge å jobbe som følge av disse endringene og tiltak for seniorer innenfor utdanning og i politiet. Det framkommer heller ikke av budsjettforslaget hvilket faglig grunnlag anslaget på 2 500 færre AFP-pensjonister bygger på. Det er ikke praksis å budsjettere med kortsiktige innsparingseffekter på grunnlag av atferdsendringer på denne måten. Slike mulige, men usikre dynamiske virkninger på arbeidstilbudet vil over tid fanges opp av nye anslag over stønadsmottakere og nye skatteanslag. Høyre har da heller ikke budsjettert med virkninger på arbeidstilbudet når det gjelder andre av partiets forslag, for eksempel økt minstefradrag, økt bostøtte, økt barnehagepris med inntektsgradering m.m.

Høyre har videre lagt til grunn en innsparing på 142 mill. kroner som følge av ulike tiltak for å redusere sykefraværet mv. Det framgår ikke nærmere hvordan denne anslåtte innsparingseffekten er beregnet, og det er dermed vanskelig å vurdere grunnlaget for innsparingen. Det er imidlertid ikke praksis å budsjettere med reduserte utgifter til sykepenger eller andre trygdeytelser uten at det følger av konkrete regelendringer, jf. også omtalen av dynamiske virkninger i avsnittet ovenfor.

Det kan også bemerkes at Høyre har lagt til grunn en innsparing på 10,5 mill. kroner i tilknytning til forslaget om å avvikle ventelønnsordningen for nye tilfeller. Ettersom det avkreves refusjon for alle nye ventelønnstilfeller vil inntektene over kap. 3635 reduseres om lag tilsvarende, slik at forslaget ikke vil gi en netto innsparing i 2008-budsjettet.

Høyre legger i sitt forslag til grunn økte inntekter på 600 mill. kroner fra uspesifiserte eiendomssalg, hvorav 100 mill. kroner gjelder salg av forsvarseiendommer. Det er ikke i tråd med budsjetteringspraksis å legge til grunn inntekter fra salg av eiendommer uten at det spesifiseres nærmere hvilke eiendommer som det tas sikte på å avhende.

Høyre vil også øke inntektskravet til Innovasjon Norge med 25 mill. kroner. Inntektene fra Innovasjon Norge begrenser seg per i dag til renteinntekter og utbytte fra lavrisikoordningen. Det er ikke rom for å budsjettere med høyere inntekter på disse postene, slik at det må legge til grunn at Høyres forslag gjelder inntekter fra øvrig virksomhet. Dette er imidlertid ikke nærmere spesifisert.

Samlet sett innebærer dette at en rekke av inndekningsforslagene til Høyre ikke synes å være i tråd med god budsjetteringspraksis og krav til realistisk budsjettering. Dersom det tas hensyn til disse forholdene er Høyres budsjettalternativ betydelig mer ekspansivt enn det partiet selv framstiller det som.